14. desember 2007

Nissekalender 14: Julebord



Nissemann har en jobb å gjøre om ti dager, og en nissedrakt å fylle før den tid. Derfor foregår det nå en viss fete-kur: Sjokoladekalender på jobb, jobbesjokolade (*) eller kjeks til kveldskosen, gode brødmåltid med fete påleggssorter, julekaker, julesnop og mye god julemiddag. Søndag er det ribbe igjen, det gleder jeg meg til! Og midt oppi dette kommer årets julebord med jobben.

Stopp, stopp, stopp! Julebordet med jobben ble det jo ingenting av. Komiteen av 2006 hadde laget et glimrende julebord, med god mat, pent lokale, flott underholdning m.m. Og litt utpå kvelden ble det valgt en ny komite. Tiden gikk, og kollegaene glemte. Så nå er det ingen som husker hvem som ble valgt til komite. Noen som snakket om bygda som nesten glemte at det var jul?

Men i kveld er det julebord likevel. Nissemor og jeg skal ut og spise, uten ungene, fordi vi i dag har vært kjærester i seks år. Bedre selskap kunne jeg ikke fått, så dette blir julebord godt som noe. Ja, bortsett fra slåssingen da. Og utroskapen...



I disse julebord-tider, se om du klarer følgende oppgave: Du spiser koldtbord sammen med en innflyttet afrikaner. Dere er gode og mette, og skal pakke bort resten av maten i kjøleskap til senere bruk. Du finner plastbokser til laks, eggerøre, karbonader, kjøtt, salater osv, men kaster pynten: Appelsinbåter, sitronskiver, persille, tomater, agurk, druer, kjærlighetsfrukt osv... Din afrikanske venn lurer på hvorfor du kaster noe av maten. Hva svarer du? Jeg havnet i den klemma for to år siden...

(*) Jobbesjokolade er små sjokolader pakket inn i papir, f.eks. Kex eller Twix. De kan sirlig pakkes opp og nytes når en jobb er fullført, for eksemlep en oppussingsjobb. Det har gått med noen kilo jobbesjokolade i løpet av året for å pusse opp gangen vår...

4 kommentarer:

Avil sa...

Det er like vanskeleg å forklare slikt til ein afrikanar, som det er å forklare gamle folk at det ikkje er synd å kaste mat. Til dømes bløtekake (som farmor lagar og serverer til ei venninne) blir ikkje berre betre og betre av å stå i kjøleskapet. Og om den gjorde, har eg likevel ikkje godt av å trøkke i meg tre stykker bløtekake berre fordi eg stikk innom henne veka etter.

Me har overflod, og strevar mest med at me er for feite, sit for mykje i ro og forureinar for mykje gjennom for høgt forbruk.
Vanskelege problem å forklare folk som har levd i fattigdom.
Men reelle nok likevel.

Nissemann sa...

Tror vi er enige om dette. Jeg pleier å si at jeg ikke bruker magen min som søppelkasse, det er ikke verd å spise noe bare for å slippe å kaste det. Med unntak av middagsrester da...

Trond sa...

Du kan jo slåss og være utro med kona da. kan bli moro det...

Det du nevner som det som kastes, kan meget vel være det beste afrikaneren vet om. Så problemet kan nok handle om mer enn at du kaster mat.

Nissemann sa...

Trond: Du får meg til å tenke på en historie Øystein Sunde fortalte. Han hadde holdt konsert i ei lita bygd i Finmark, og var på vei tilbake til sitt ensomme hotellrom da lensmannen spurte om han ville være med på "fæst". Like greit, tenkte Sunde.

"Men de' bi' nåkka drekking", sa lensmann.
Det går bra, svarte Sunde.

"Åsså bi de' nåkka slåssing".
Greit det også, man er da fra Odalen.

"Åsså bi' de' sekkert nåkka puling åsså", sa lensmann med et smil.
Sunde tenkt at det fikk heller gå det også, han var jo langt hjemmefra.

"Åsså bi' de' bare dæ å mæ!"