Han har vært smånisse før, også da i forbindelse med Kina, men denne uken er han selveste sjefsnissen. Ukens Nissemann er utenriksminister Jonas Gahr Støre.
Nisse-Jonas har hatt mye å gjøre den siste uken. Først var han opptatt med å understreke at Den Norske Nobelkomiteen var uavhengig av den norske regjeringen. Og i dag kom det frem at han for få uker siden prøvde å presse Nobelkomiteens leder til å ikke gi prisen til en kinesisk opposisjonell.
Det første først. Gahr Støre brukte hele forrige helg på å gjenta setningen "Nobelkomiteen er uavhengig av den norske regjeringen". Det er en vanskelig argumentasjon, siden alle fem medlemmene har sittet på Stortinget, tre av dem har vært ministere, og leder Jagland faktisk har vært både Statsminister, Utenriksminister og Stortingspresident. (Og det er det faktisk ikke mange som har, han er i selskap med Johan Ludvig Mowinckel, Jørgen Løvland og Oscar Torp såvidt jeg kan se.) Men selv om det er vanskelig, så prøver Jonas Gahr Støre å bortforklare med all sin politiske og diplomatiske kløkt.
Og så til dagens nyhet, nemlig at Nisse-Jonas for et par uker siden advarte Nobelkomiteens leder om konsekvensene ved å velge en kinesisk opposisjonell som prisvinner. Så den kommende uken får vi nok se Jonas padle og ro som en gal. Han kommer neppe til å verken tilstå eller beklage noe, men pakker nok alle sine uttalelser inn i et diplomatisk slør - som vanlig.
Ukens Nissemann tildeles - som Nobels Fredspris - etter ulike kriterier. Å bli arrestert i dobbeltmoral er noe som vektlegges positivt i juryens arbeid. Dette sitatet sto i Aftenposten sist fredag, 8. oktober, da fredspristildelingen akkurat var blitt kjent: "Samtidig har jeg sagt til alle som har spurt at å forsøke å påvirke komiteen kan virke mot sin hensikt, sier Støre." Det var vel ikke akkurat det han sa til Kinas utenriksminister i New York i september, før han gikk ut og "informerte" Jagland...
Og ja: Jeg er klar over at bloggen min nå sannsynligvis blir sensurert i Kina, og at jeg på den måten mister 1.300.000 lesere. Kanskje jeg faktisk burde holdt kjeft om denne saken, sånn som politikerne våre?
