Litt sosialentropologi, men også en god del matematikk og tradisjonell påskekrim...
Statistisk Sentralbyrå presenterte nylig en oversikt over hvor i landet folk kunne forvente å leve lengst. Det viste klar forskjell mellom fylker og landsdeler, men det var ett besynderlig fakta de ikke klarte å tolke. I Fauske kommune i Nordland var snittalderen minst tre år høyere enn i alle nabokommunene. Nærmere undersøkelse viste at det var kun ei bygd i denne kommunen som trakk opp snittet, og bygda Junkerdal hadde en forventet levealder på 125 år! En betydelig andel av befolkningen var over 100 år, mens resten så ut til å dø "unge" - før de fylte 80 år.
Dette ville SSB finne ut av, så de bestemte seg for å sende en matematiker oppover. Valget falt på meg. Påsken 2008 tok jeg toget til Fauske, buss videre til Sulitjelma, snøscooter sørover over fjellene og motorbåt over Balvatnet. Til slutt kom jeg frem til den mildt sagt avsidesliggende bygda.

En gruppe menn passerte kaien idet jeg gikk i land, og de stoppet opp og kikket forundret på hendene mine da jeg fortøyde båten. De hadde samisk utseende, men en av de eldre mennene snakket norsk. Han sa at de var på vei for å feire at grendahuset deres var blitt et halvt hundre år, og inviterte meg med.
Det viste deg at dette avsidesliggende gruvesamfunnet hadde svært liten kontakt med omverdenen. Den regulerte innsjøen hadde usikker is om vinteren, og fjellet var veiløst og kun farbart ved snødekke. Dermed var innbyggerne henvist til å gå de fire milene til fots, gjennom steinurer, myrer og kratt. Som oftest holdt de seg hjemme.
Min nye venn så ut til å være i søttiårene, men sa selv at han var 115 år gammel. Han fortalte at familien hans hadde bodd der i 700 år, og at han var i slekt med alle i bygda. Kona var vokst opp i nabohuset og var tremenningen hans, og alle ungene deres hadde funnet seg ektefeller i bygda. Faktisk hadde ikke befolkningen blandet blod med noen utenfra på mange generasjoner.
Jeg kikket rundt meg i grendahuset, det var pyntet på tradisjonell samisk måte. Sameflagget hang midt på den ene langveggen, mens ulike kofter dekorerte den motstående. Over scenen hang et bilde av en kjent dame som klippet en snor. "Det var selveste miljøvernministeren som sto for den offisielle åpningen av huset", sa verten min da han så hva jeg så på.

Jeg skiftet tema, og spurte forsiktig for ikke å fornærme den gamle mannen:
- Du sa at du var i slekt med alle i bygda.
- Ja, det er jeg.
- Men hadde det ikke vært lurt å få inn friskt blod i bygda? Finne ektefeller utenfra, altså?
- Nei, sånn har det nå alltid vært
- Men... Dere merker ikke noen... konsekvenser av dette da?
- Ikke noe viktig
Jeg ventet. Han fortsatte.
- Men alle har sånne hender, sa gubben og viste frem hendene sine. Det var noe som ikke stemte, men det tok litt tid før jeg oppdaget hva det var: Mannen hadde ikke tommeltotter!

Jeg sendte et telegram til kontoret med meldingen "SAKEN OPPKLART STOPP ENKEL MATEMATIKK STOPP INGEN SENSASJON SLUTT". Statistisk Sentralbyrå publiserte aldri den statistikken, og denne merkelige bygda er fortsatt en hemmelighet - midt inne i Junkerdal nasjonalpark og ukjent for nesten hele Norge.
Hva var den enkle, matematiske løsningen på dette mysteriet?