Nasjonaldagsfeiring tre dager til ende

Nissemann vil nok en gang ta deg med bak tradisjonene for å vise hva vi egentlig feirer for noe. Denne gang er det perioden fra 16. til 18. mai som er i søkelyset.

16. mai – idrettens nasjonaldag
Nasjonaldagsmarkeringen begynner med feiringen av 16. mai. Det er russens og fotballpublikumets dag. Sjelden har så mange blitt så skuffet som på for eksempel Brann Stadion den 16. mai, der Brann som regel spiller dårlig og taper fortjent mot antatt svakere lag. I Bergen er forresten alle lagene ”antatt svakere lag”…

16. mai feires også av ungdommen, og det på en slik måte at de sjelden er våknet når foreldre og småsøsken starter sin feiring den påfølgende dagen. Ungdommen har videreutviklet den gamle tradisjonen med å reise i Viking, og raider ferdigpyntede skoleplasser og torg på natten for å sette sitt preg på dagen de kommer til å sove bort. Bak seg legger de et spor av opprevne blomster, veltede benker, knekte bjørketrær, engangsgriller, glasskår og oppkast.

17. mai – grunnlovsdag
17. mai er en dag som kun feires i Norge. Det er NRKs store festdag, da alle deres ansatte i Oslo pynter seg med bunader fra steder de aldri har besøkt. Rundt om i landet prøver store og små musikkorps å spille bjørnen ut av hiet og trekkfuglene tilbake til Afrika, av en eller annen grunn. For å klare dette har de plassert sine yngste musikanter på klarinettrekka, og valgt ut noen fryktelig vanskelige marsjer med lyse toner.

Tradisjonell mat
Nasjonaldagen er en dag for tradisjoner. Hovedretten denne dagen er Iskrem. Det er laget flere iskremsorter som hyller heltene fra Eidsvoll: Drillo-Is (etter en gartner som gikk rundt på fotballbaner og prøvde å spare gresset fra å bli sparket opp), Sabeltann-Is (etter mannen som befridde Norge fra svenskene - eller noen) og den evige slageren Krokan-is (etter blogger og professor ved NTNU Arne Krokan). Til dessert spiser nordmenn en trad-rett som kalles Pølser, de er laget av innvoller og slakterester og serveres nesten kalde. Rømmegrøt fra den nasjonale kulturarv-bedriften Fjordland spises også flere steder, samt den urnorske Kebaben.

Internasjonal påvirkning
Selv om 17. mai er en særnorsk oppfinnelse, har vi hentet inspirasjon fra mange land. Fra Pakistan kom ideen til gassballonger og blått godteri. Fra Israel kom tradisjonen med å gå rundt i ødemarken uten mål og mening. Og fra Tyskland kom idealet om at barn skulle marsjere.

Lokale variasjoner
17. mai feires ikke på samme måte over hele landet. I Bergen feires for eksempel Paraplyens dag. Gassballongene slippes opp mot den blå himmelen for å fremkalle regn. Flere steder benytter Døveforeningen dagen til aktiv rekruttering gjennom stands og salg av gassdrevne fløyter til barn.

18. mai - St. Disprilius' dag
Denne dagen feires til minne om munken Disprilius, som oppdaget hvordan han kunne drikke enda mer vin. Disprilius vant første sesong av Skaperen med sitt banebrytende legemiddel basert på barken fra piletreet, men tok aldri patent på produktet og ble derfor aldri så rik og berømt som han kunne blitt. Disprilius' motto var "Nyt Bacchus - uten bakrus!"