Boken med høy trynefaktor

Nissemann er selvsagt på Facebook. Morsom greie egentlig, og ikke så skummel tidstyv som folk vil ha det til. I hvert fall ikke for den delen av befolkningen som ikke er så fryktelig nysgjerrige på hva gamle kjente driver med...

Men her følger Datatilsynets råd om personvern i Facebook, med mine kommentarer.

1. Undersøk om nettsamfunnet har en personvernpolicy før du melder deg inn. Ta aktiv stilling til den!
   
   Greit nok, jeg føler meg godt beskyttet av internasjonale lover og oppgir ikke noe jeg er bekymret for spredningen av.
   
   
2. Sett deg inn i avkrysningsvalg du har for å beskytte dine opplysninger. Ta deg tid til å teste ut hvordan de ulike profilinnstillingene virker i praksis.
   
   Ferdig. Har selvsagt stengt profilen min for alle i nettverket Norway, der er det ca. 180.000 brukere. Jeg har også stengt ute alle ikke-venner fra å se min venneliste.
   
   
3. Gi ikke fra deg hele e-postadresseboka til aktørene bak nettsamfunnet, og i alle fall ikke passordet til din e-postkonto, slik Facebook faktisk oppfordrer til ved registrering. I tillegg til at det er uklokt er det trolig også i strid med de avtalevilkårene du har inngått med leverandøren av din e-postkonto.
   
   Barnelærdom. Selvfølgelig oppgir jeg ikke passordene mine på internett. I tillegg har jeg delt mine brukernavn og passord i tre kategorier: 1. Banker, som har individuelle og unike passord. 2. Epost, blogg og domene, som har passord med høy sikkerhet. 3. Facebook, finn.no, fotoknudsen, nettspill og andre totalt uviktige kontoer.
   
   
4. Benytt en e-postadresse du uten større bryderi kan erstatte dersom du senere skulle oppleve å bli utsatt for spam, eller andre uønskede henvendelser via e-post.
   
   Trengs ikke, har Gmail med spamfilter. Det luker ut ca 600 spam-mail pr. måned, så derfor gidder jeg ikke å bruke flere epost-adresser.
   
   
5. Du er selv ansvarlig for all informasjon du legger ut på profilen din. Legg ikke ut bilder eller personopplysninger om andre uten først å ha spurt dem om lov.
   
   Selvfølgelig ikke, det er jo elementært for alle som har hatt hjemmeside en eller annen gang. Jeg har også lagt ut en erklæring på min facebook-profil der jeg understreker at jeg ikke gir andre tillatelse til å publisere bilder av meg.
   
   
6. Vær forsiktig med å legge ut opplysninger om politisk oppfatning, tro og seksuell legning. Dette er i norsk og europeisk personvernlovgivning regnet som sensitive personopplysninger.
   
   Selvsagt. Hva skulle være poenget med å spre sine personlige detaljer til hele verden på denne måten?
   
   
7. Det du ikke ville sagt om deg selv eller andre i en større forsamling av kjente og ukjente personer i den fysiske verden, bør du heller ikke publisere på Internett. Opplysninger du gir i ”fortrolighet” til venner på din profil, kan lett bli klippet ut og benyttet i helt andre sammenhenger.
   
   Naturligvis. Jeg tenker at hvis jeg ikke kan stå i hagen og si noe høyt i mobilen, så skal det heller ikke legges på internett.
   
   
8. Sjekk om de som står bak nettsamfunnet kan bistå deg med å få fjernet krenkende bilder og personopplysninger. Bruk den muligheten om du finner åpenbart krenkende og sjikanerende innhold. Dersom innholdet er så ekstremt at det må fjernes raskt bør du kontakte politiet på hjemstedet ditt.
   
   Dette er vel enkel jus, er det ikke?

Så da gjenstår det bare å si: Vi sees på Facebook!