Men uansett: Jeg skrev et dikt om denne fuglen, og gikk flere ganger ut med kamera for å ta bilder av fenomenet. Og hver gang jeg kom med kameraet, var fuglen borte. Kråker er smarte fugler! Egentlig burde universiteter, bibliotek, forlag m.m. bruke kråker som symbol, ikke ugler. Ugler er ikke smarte, de har bare gode sanser.
Og nå, over til poesien:
Gjesten på loftet
Jeg vet om en underlig skjære
Som holder til oppe i fjerde
Der sitter den trygt
Og banner så stygt
Mens den ser på det håpløse været
* * *
Poesi fra nissemann.com
Kan gjenbrukes med kildehenvisning
Mer nissepoesi
4 kommentarer:
Stort hus?
"Fjerde" er vel fjerde etasje?
Nu vel. Diktet var fint det.
Jeg vet om en underlig by.
Der bor et folk som har ry
for å være så våte
at det er gått råte
i selv Nissemanns paraply.
Eg har eit udelt hatforhold til skjærene i hagen.
Dei bråker, dei riv opp småplantene mine, og i dag har skjæreungane tydelegvis komme seg ut av reiret og må finne mat sjølv, for dei har plukka hol i alle posane dei fann i skjolet.
Argh.
Dnort: "Fjerde" betyr etasje, og huset har fire etasjer. Hvis jeg teller med kjeller og loft... Og diktene dine er som vanlig gode, det stemmer bra med råte i paraplyen - det er nemlig ganske fuktig i kjelleren av og til.
Avil: Skjærene er jo faktisk de eneste fuglene som har skjønt hvor de skal finne mat. Og bråket du sikter til, er nok bare fuglesangen...
Legg inn en kommentar