Litterære helter

Noen helter er større enn bøkene de sto i, og blir husket lengre enn forfatterne som skrev om dem, skriver Avil på bloggen sin. Hun nevner tre-fire helter jeg aldri har hørt eller lest om, men jeg lar ikke det hindre meg i å nevne mine. Hun linker også til Kjetil Johnsen, som nevner Tarzan, Sherlock Holmes, James Bond og Helgenen. De har jeg hørt om, og jeg synes det er et godt poeng at alle vet hvem de er selv om "ingen" har lest bøkene om dem. Jeg har lest et par om Sherlock Holmes, og føler meg nesten som kulturelite av den grunn...

Men her er min liste, med en begrunnelse.

1. Robin Hood. Kanskje han er mer en legende enn en romanskikkelse, men jeg kjenner til han gjennom bøker jeg leste da jeg var liten. Robin var en rev i noen av bøkene jeg leste, men jeg hadde han som stort forbilde. Kanskje ikke så mye grunnet veldedighetsarbeidet hans, det var nok heller spenningen, eventyret og friluftslivet som lokket.
2. Robinson Crusoe. Han ble ikke bare stående som en helt, Daniel Defoe skapte en egen sjanger av romaner om forlatte folk på øde øyer - robinsonader. Jeg har seinere lest flere robinsonader, bl.a. Den sveitsiske familien Robinson, Skatten på sjørøverøya og Fluenes Herre. Her var det også eventyret og nærheten til naturen som fenget meg, men også en slags "trivelig ensomhet" på den øde øya.
3. Jonatan Løvehjerte. Makan til snill fyr tror jeg ikke finnes, jeg skulle gitt mye for å ha en storebror som han. Og etter at han hadde hoppet ut fra det brennende huset med lillebror på ryggen, kom han til "leirbålenes og eventyrenes tid".

Så der er vel ringen sluttet, det var tre bøker om spenning og eventyr som fester seg hos meg... Det er nok også et typisk tegn at det er tre "barnebøker" jeg har listet opp, som sikkert viser både min fascinasjon for barnelitteratur og at jeg leste mer som barn enn jeg gjør som voksen.

Det hadde vært kjekt om flere ville skrive om sine litterære helter, enten i kommentarfeltet her eller i egen blogg.