Ugler i mosen

Ugler er artige fugler. De skiller seg ut fra de andre fuglefamiliene ved sitt spesielle utseende, og er umulige å blande sammen med andre arter. De har helt spesielle egenskaper, og en egen plass i vår kultur og folketroen.

Uglene er smarte fugler, tenker du kanskje. Men det er ikke sant. Kråkefugler er smarte, mens uglene "bare" har skarpe sanser. De ser godt i mørket, og har god hørsel. Jeg har hørt at ei snøugle kan høre ei mus under snøen på 500 meters avstand, og at den flyr lydløst og lokaliserer musa før den slår klørne gjennom snøen. Tipper den musa ikke dør av klørne eller nebbet, men av sjokket...

I Ole Brum-fortellingene er Ugla en klok innbygger i hundremeterskogen.

Universitetet i Bergen har ei ugle i logoen sin, men det burde kanskje heller vært ei kråke?



I gamle dager trodde man at vår største ugle, hubroen, var dødens budbringer. Hørte du en hubro, betydde det at noen skulle dø den natten.

Jeg har vært heldig og sett ugler flere ganger. Da jeg var guttunge fant vi ei ugle som fløy på en vegg om igjen og om igjen. Dette var i flombelysningen utenfor en fabrikk. Uglene ser best i mørket og på nært hold, så her klarte den ikke å navigere. Vi holdt en paraply foran uglen, og den hoppet oppå og vaglet seg der. Så bar vi den rundt et hjørne til en mørk side av bygningen, og da lettet den og fløy avgårde i natten.

En kveld for noen år siden så jeg ei ugle i hagen vår. Jeg snudde meg for å vinke til Nissemor at hun skulle komme og se. Da jeg snudde meg tilbake, hadde uglen lettet og kom flygende lydløst mot meg. Den lyse undersiden av ugla skremte meg skikkelig, så jeg har en viss ide om hva mus føler rett før de blir uglemat.

Jeg var lærer på en liten øy for noen år siden, og der hekket det hubro. Flere ganger hørte jeg dem om natten, ene gangen tror jeg den sto oppå mitt eget tak. En annen gang gikk jeg ut for å se etter den. Da jeg stakk hodet rundt hushjørnet, ble ugla stille. Jeg så den i en telefonstolpe rundt hundre meter unna, i klar silhuett mot nattehimmelen. Og den hadde altså oppdaget mitt lille hode på hushjørnet. Jeg tok et skritt frem, og uglen lettet og forsvant lavt langs bakken.

Tidligere i uken kom det en pakkelapp i postkassen min, med avsender dnort. Jeg skjønte jo at det var ugler i mosen, og det var det jo også. Ei flott Pajala-ugle! Hvis du har lest "Populærmusikk fra Vittula", har du lest om Pajala i svensk Lappland. Og fra min bloggvenn i Finmark har jeg nå fått et flott eksemplar. Tusen takk!