10. august 2007

Unikt veggmaleri funnet i Bergen

Under restaureringen av et gammelt hus i Bergen er det avdekket et gammelt veggmaleri. Bergen Arkeologiske Museum er nå koblet inn i saken, og vil forsøke å restaurere det unike maleriet.



(Klikk på bildet for forstørrelse)

Arkeologene antar at huset er bygget før år 2000. Dette fordi det viktigste byggematerialet er gran, et treslag som ble utryddet i Den Store Klimakrisen tidlig på 2000-tallet (*). Motivet er også meget interessant. Vi ser følgende dyr avbildet:
  • To små fugler, merket ”Piip-piip”, sittende på et tau. Sannsynligvis en strømførende ledning, siden de var ganske vanlige på denne tiden (det var før forbudet mot luftspenn)
  • En større fugl, merket ”Gaak-gaak”, muligens en utdødd andefugl. Utgravinger viser at disse var ganske vanlige, og de hekket i strandsonen der det ikke var oljesøl. Gudedyrkingen av ender er godt dokumentert i amerikansk mytologi, nærmere bestemt Donald Duck.
  • Et dyr som ligner en primat, merket ”Ho-ho”, sannsynligvis en apekatt. Dette viser at klimaet i Bergen allerede rundt årtusenskiftet var tropisk.
  • En elefant, merket ”Phhh”. Elefanten etablerte seg i de norske skogene og på fjellviddene etter at flere individer hadde rømt fra sirkus og dyrehager. Den hadde ingen naturlige fiender, og ble raskt et plagsomt dyr som voldte skade på trampoliner og hyttefelt.
  • Et dyr med lange ører, merket ”A-ff”, kan ligne på en harepus. Arkeologene har problemer med å forklare betegnelsen ”A-ff”, men antar at det dreier seg om et lokalt dialekt-ord.
  • Et merkelig vesen i romdrakt, merket ”La-la”, muligens et innbilt besøk fra verdensrommet. Dette var i romfartens spede begynnelse, og noen mennesker trodde at intelligente livsformer fra verdensrommet kunne besøke jorden.
  • En mytologisk skikkelse, merket ”Minni”, en gudinne fra den amerikanske mytologien. Dette symbolet er funnet på smykker helt tilbake fra Plyndreperioden (tidligere kalt Vikingtiden). Dyrkingen henger sammen med den omtalte andeguden i amerikansk mytologi.
  • En menneskelignende figur, merket ”Dæt”, som minner mye om Pinnochio-kunsten fra samtidens Italia. I så fall tyder dette på at det var god kontakt mellom de to kulturene. Den unaturlig lange nesen kan ha vært et fallossymbol, men dette er usikkert.

Om kunstneren er et barn eller en voksen er vanskelig å avgjøre før restaureringen er ferdig, men mye tyder på at vi snakker om et barn med tegneevner litt over gjennomsnittet.

* Dateringen av maleriet forvirres ved at det var ingen såkalte ”biler” på bildet. Biler var svært utbredte – og en viktig forklaring på – Den Store Klimakrisen, og var den vanligste måten å ta seg frem på i den tiden.

3 kommentarer:

Anonym sa...

En klassiker denne.
Altså: Veldig bra skrevet!

Nissemann sa...

Takketakk, måtte lese den en gang til for å se om du hadde rett. Og det hadde du. Det begynte som tøys med tusj, så ble det en ide om språkutvikling og arkeologi. Men så kom det en kraftig klimavind og blåste hele fjaset inn i en stabel med satire som lå der. Og vips, var mesterverket skapt!

Anonym sa...

Har mest sansen for sånt som kommer ingen-steds-fra. Dvs. at man har hentet inspirasjon fra egne kilder eller litt mer uvanlige steder.