23. desember 2006

God jol!

Nissemann ønsker god jol til sine lesere, med følgende illustrasjon av den gamle historien:


- Ja, smartinger, hvordan skal vi så komme oss over sikkerhetsgjerdet?

Men temaet for denne jolehilsenen er ikke et folks rett til å terrorisere et annet fordi noen har terrorisert dem tidligere. Jeg vil over på jolens egentlige budskap.

Kristmesse
I England debatteres det nå å skifte navn på julen. "Christmas" er et begrep som ikke inkluderer alle som feirer høytiden, derfor vil enkelte endre navnet til noe som flere kan stå inne for. For eksempel en feiring av sollyset, årets gang og at jorden snur (solen står jo i ro...).

Sånt skjer ikke uten motinnlegg, og de som vil beholde navnet Christmas argumenter med historie og kultur. Det er interessant at landet der det 5000 år gamle soltempelet Stonehenge ligger, trekker frem sin tusenårige kristne kulturhistorie... Solen har spilt en rolle i menneskenes liv i hundretusener av år, i motsetning til det lille barnet som ble født i en krybbe.

(Det er forøvrig et mysterium at Josef slapp unna med den historien...)

Jol
Men for å pense tilbake til det opprinnelige budskapet, vil Nissemann foreslå å bytte ut Christmas med Yule. Det er et ord som eksisterer i det engelske språket i dag, og betydningen er urgammel. Midtvintersfeiringen het Yule lenge før noen fant på å feire en bursdag den 24. desember. Og for en feiring...

I Norge var det tradisjon å brygge øl til jol. Ikke bare tradisjon, det var faktisk påbudt ved lov. Alle gårder over en viss størrelse var pålagt å brygge et antall fat øl. Jola varte til det var tomt for øl, enkelt og greit. De som unnlot å brygge, kunne få bot, og hvis de "glemte" jola tre år på rad, kunne de miste gården. Symbolet i primstaven for 25. desember var et fullt ølhorn, og for 13. januar var det et tomt... Når vi i dag sier "skål" når vi løfter seidelen, så betyr det forøvrig egentlig drikkebolle.

Jeg vet ikke helt hvem som styrte i Norge når jol ble til kristmesse, men jeg tror det var Arbeiderpartiet. De la nemlig vekt på å beholde mest mulig av det gamle, og blande inn det nye i tillegg. Dermed beholdt vi navnet jol (eller jul), tradisjonen med å brygge øl, det ble fortsatt feiret ved midtvinter (nesten på dagen), og tradisjonene som utviklet seg ble en blanding av de førkristne og de nye. Disse perspektivene er greie å ha i bakhodet før noen blir anklaget for mangel på historie, kunnskap og kulturarv.

Så med disse betraktningene vil Nissemann altså ønske god jol. Og skål!

Kilder:
Wikipedia: Stonehenge, Jul
BT: Ti ting om øl