Klassisk langrenn. Det høres jo så idyllisk og riktig ut. Men hva er det egentlig? Jo, en mosjonsform. I konkurranse kunne det like gjerne hett "Nest raskeste måte å komme seg til mål på".
Jan Bokløv begynte å hoppe med V-stil i skihopping. Motstanden var stor, men det varte ikke lenge før dette var den "riktige" måten å hoppe på. Ikke fordi det var pent, men fordi det var mest effektivt.
Skøyteforskere fant ut at hvis de la inn et hengslet ledd fremme på skøyten, ville eggen beholde kontakten med isen når skøyteløperne sparket ifra. Dermed økte farten. Og vips, var klappskøytene etablert som standard.
Og som kjent bytter curlerne ut kostene med hestehår og begynte å bruke syntetiske koster av karbon (gjentatt i hver curlingkamp på NRK2 under OL...). Helt sikkert fordi de nye var bedre.
I langrenn er det utviklet en stil som er raskere enn klassisk langrenn. Forbundet til skiskytterne og kombinertløperne har skjønt det, og går nå kun fristil. Noe for langrennsforbundet også?
Det var en kommentator på TV som sa at Norge hadde vært imot alle forbedringer som har vært i langrenn, og nevnte fellesstart, sprint, stafett, plastski og fristil. Hvis Norge hadde fått bestemme, hadde langrenn fremdeles vært sånn at en gjeng mannfolk forsvant inn i skogen, og kom ut igjen et par timer seinere. Det hadde jo vært artig å se på...
Fire historiske øvelser som kan puttes inn i langrennssporten (utifra et museumsperspektiv): 5-mil med suppestasjon, 18-kilometer på treski, 3.mil med nikkers og anorakk og 15-kilometer klassisk stil. Den sistnevnte eksisterer som kjent ennå...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar