Linjefjernsyn er dødt

Linjefjernsyn (lineær-tv) er når en rekke programmer sendes etter hverandre til faste tider og i en forhåndsbestemt rekkefølge. Linjefjernsyn har vi vokst opp med, og det var det eneste fjernsynstilbudet jeg hadde da jeg var liten. Kanalen het NRK, og sendingen varte fra 17:55 til 23:10 (så vidt jeg husker). Etter hvert kom det også «frokost-tv», men resten av døgnet var det prøvebilde som ble sendt. Slik at befolkningen hver dag kunne stille inn sitt nye apparat og gjøre det klart til kveldens sending begynte. Noen hadde parabolantenne og fikk inn utenlandske kanaler (eller TV-Norge), mens andre bodde i borettslag og hadde kabel-TV. Vi hadde NRK, og var glad vi hadde fargefjernsyn.

Etter hvert kom det flere tilbud, og familien min begynte å leie «movie-box» i helgene. Da leide vi en videospiller i en koffert, og et par filmer i samme slengen. Du vil ikke vite hvor mange «Smokey and the bandit», «Politiskolen» og «Bud Spencer og Terrence Hill»-filmer jeg så i denne perioden. Nei, du vil ikke vite det.

Verden forandrer seg, så også fjernsynet. Ikke bare har kanalene blitt mange, de har også tilbud 24 timer i døgnet. Filmer og TV-serier er nå tilgjengelig på DVD og Blueray, med sylskarpt bilde og god lyd. Og de blir utsatt for kraftig konkurranse fra ulovlig nedlasting via nettet. Filmer og serier deles på piratnettsteder og gjør at folk blir mindre opptatt av både dvd/blueray og tv-kanaler.

Og selve fjernsynsnettet endrer seg. Nå er det et enormt utvalg i kanaler, enten du er på bakkenettet, parabol eller kabel. Enkelte bokser lar deg sette sendingen på pause, spole tilbake eller gjøre opptak av program. Det begynner å ligne på noe.

Jeg har ikke fjernsynsapparat. Det hadde jeg heller ikke i fra 1996 til 2002, så det er jo egentlig ikke noe nytt. Fra 2002 hadde vi et apparat, men det sa takk for seg i 2008. Så da lot vi være å kjøpe nytt, og fant en annen løsning i stedet: Fjernsyn via internett. Lovlig.

Nå ser jeg mer fjernsyn enn jeg noen gang har gjort, kanskje så mye som 5-6 timer i uken. Og jeg ser akkurat det jeg vil, når det passer for meg. Og så betaler jeg for det. Med glede. Akkurat som Spotify og Wimp, bare for fjernsyn.

Her er noe av det du kan velge mellom på nett-tv. Noe er gratis, noe må du betale for. Men alt er lovlig.

1.     NRK.no

Jeg må nesten starte her. NRK.no er gratis, og legger ut mye av sendingene sine. Jeg tror de sender alt direkte, og at alt de produserer selv også kan sees i reprise. Innhold de har kjøpt, kan ofte sees i en uke eller en måned fra sendedato. Eksempler: Dagsrevyen, Nytt på nytt, Halvbroren og Game of Thrones sesong 2. Du kan også spole direktesendingen inntil tre timer tilbake hvis du kommer akkurat for sent til å se et program fra begynnelsen. NRK.no er gratis (men kan bli lisensbelagt hvis det kommer kringkastingsavgift på datamaskiner).

2.     TV2 Sumo

TV2 har en betal-tjeneste som heter Sumo. «På TV2 Sumo er du kanalsjef». Her kan du se direktesending fra alle kanalene: TV2, Zebra, Nyhetskanalen, Sport, Bliss, SportXtra, Premier League og Filmkanalen. Sendingene kan spoles tilbake inntil 2 timer fra direktesendingen. I tillegg er en rekke programmer tilgjengelig i reprise i lang tid, blant annet Hver gang vi møtes, Idol, Dokument 2, Tid for hjem og 114 episoder (!) av Hotel Cæsar. Mange barneprogrammer kan sees i reprise på TV2 Junior.

Det finnes flere varianter av Sumo. Den enkleste dekker kun noen direktekanaler og deler av reprisetilbudet (79/mnd), mens vår pakke dekker alle programmer unntatt sport for 129/mnd. Full pakke inkludert sport koster 229/mnd, da kan du selv velge hvilken Premier League-kamp du vil se som din «tippekamp».

3.     TVNorge

TVNorge har en bra pakke til en grei pris. For 79/mnd får du tilgang til en drøss med serier, både egenproduserte og innkjøpte. For eksempel Ylvis, Asbjørn Brekke Show, 71 grader nord, Sinnasnekkern og Åndenes makt. Det er også mulig å kjøpe tilgang på ukesnivå, og rekke å se mange serier på kort tid. Jeg ser lite på TVNorge, men har blant annet fått med meg Asbjørn Brekke Show, Kongsvik ungdomsskole og Heia Tufte via deres løsning.

4.     TV3

Det finnes visst en kanal som heter TV3, har jeg hørt. Og på TV3 play legger de ut programmer som heter noe sånt som Paradis Hotell, en slags matprogram med en som heter Hellstrøm, noe med noen svenske Hollywood-fruer og noen menn som trenger hjelp til å pusse opp. Dette er gratis, men du må se litt reklame. De har også et samarbeid med Viaplay (se lenger nede) som gir kundene tilgang til flere programmer for 49/mnd. Og hvis du er interessert i TV3, er du kanskje også interessert i Viasat 4 – som også har en del gratis, blant annet Fear Factory USA.

5.     Netflix

I høst ble Netflix tilgjengelig for norske kunder. Noen hadde jukset og registrert seg med fiktiv adresse i USA, men nå fikk alle vi lovlydige også tilgang. Netflix tilbyr fri tilgang til serier og filmer for 79/mnd. Jeg ser ikke så mye serier, men koser meg med en god film av og til. Og av listen min på 24 filmer jeg gjerne ser (igjen), fant jeg 10 på Netflix. Det er ikke så enormt mye, men du kan jo prøve å gå i ei videosjappe eller en nettbutikk og se hvor mye utvalg de har. Eller se hvor lenge du må vente på å få se 10 av filmene mine på vanlig linjefjernsyn. Netflix har best utvalg innen lovlig film. Punktum. Og så har de mange filmer og serier som ungene mine liker.

6.     HBO Nordic

HBO Nordic ble lansert før jul, og ga norske forbrukere tilgang til HBO sitt arkiv. I hvert fall deler av det. HBO står bak mange av de store seriene du helt sikkert har hørt om: Boardwalk Empire, Game of Thrones, The Sopranos, Band of Brothers m.m. De har bra utvalg av serier for 79/mnd, men de krever 12 måneders bindingstid. Alternativet er 129/mnd og tre måneders oppsigelsestid. Jeg har to måneder gratis prøveperiode nå, og vet ikke om jeg fortsetter etter det. Ikke fordi kvaliteten er dårlig, men fordi jeg ser lite serier. Og filmutvalget til HBO er temmelig skralt…

7.     Viaplay

Viaplay har eksistert i Norge en stund, men har i det siste fått kraftig konkurranse fra Netflix og HBO Nordic. Det var sannsynligvis grunnen til at jeg i dag fikk tilbud om to måneder gratis test av Viaplay (sendt ut til alle Spotify-kunder?). Har ikke rukket å teste utvalget enda, men fant i høst ut at Viaplay hadde 5 av de 24 filmene på «vil se»-listen min. Bedre enn ingenting, men kanskje ikke nok til at jeg blir betalende kunde (79/mnd).

8.     Annet småsnacks

Voddler er en svensk tjeneste for å leie filmer via nettet. Det er gratis å registrere seg, og så betaler du mellom 19 og 37 kroner for hver film du vil se. De tilbyr blant annet Dark Knight-trilogien til 37 kr pr film. Hver leieperiode varer i 24 eller 48 timer. Voddler lar deg også laste ned filmer og se dem offline (uten nettilgang), veldig bra hvis du skal på reise. Da jeg registrerte meg for Voddler måtte jeg si at jeg bodde i Sverige, men det er mulig de har lansert tjenesten for norske kunder også nå… Voddler hadde 6 av de 24 filmene på «vil se»-listen min da jeg sjekket.

Filmarkivet er en norsk tjeneste for eldre norske filmer. Her kan du blant annet finne Thor Heyerdahl sin Kon-tiki-film fra 1950, Nattseilere og Varg Veum-filmene. Prisene ligger på 30-40 kroner pr film.

iTunes har visst også en videotjeneste, men jeg tror den bare er tilgjengelig i USA. Eller? Jeg har ingen Apple-produkter, så det er ikke så interessant for meg.

Youtube har faktisk også spillefilmer. Det testes ut i bl.a. USA, og det jobbes visst med å skaffe rettigheter til en drøss med filmer. Men inntil videre er utvalget temmelig smalt…

Dette ble et langt blogginnlegg, så nå har det blitt for sent å se fjernsyn i kveld. Men jeg tar det igjen i morgen. Eller en annen dag det passer. Fleksifjernsyn er fremtiden!

Visste du forresten at TV betyr «televisjon», som betyr «å se noe som er langt borte». Eller «fjernsyn», som er den enkleste måten å uttrykke det på…

Nissemanns nyttårstale 2013

Verden forandrer seg. Gjør du?



Eller les manuset her. Se også nyttårstalene for 2010, 2011 og 2012.

Pappa er på loftet

Hvor er pappa når jula skal forberedes?

Du har sikkert hørt spørsmålet stilt. Ofte av kvinner som mener de er den viktigste bidragsyteren for å få jula i hus. Menn har bare to oppgaver i desember, og det er å få juletreet i foten og å kjøpe gave til kona. Begge deler fikses seint på lille julaften.

Men dette er selvsagt ikke sant. Her i huset er mitt viktigste bidrag å gå på loftet og hente kasser med julepynt. Hver kasse skal ned til riktig tid, og den bør absolutt inneholde alt vi trenger til den operasjonen som skal utføres. Mer om det lengre nede.

Jeg har skrevet en hyllest til fedre som tilbringer desember under et skråtak. Ta vel imot den moderne julesangen: Pappa er på loftet.



Og i samme slengen har jeg noen tips til andre menn som tilbringer seks uker på loftet hver vinter. Du kan sikre julefreden ved å følge mine enkle anbefalinger:

• Pakk mest mulig av julepynten i standardkasser med lokk som kan stables. Det finnes to tillatte typer. Banankasser er best, de tåler flest i høyden og er gratis. Ulempen er at de ikke er så store, så det kan lett gå bort en del plass til å oppbevare luft. Den andre typen er flyttekasser fra bl.a. IKEA. De er større, kan pakkes flate når de ikke brukes, men koster altså penger. De passer best til lette ting, ikke fyll dem med servise eller bøker! En kombinasjon av disse to kassene er å anbefale.
• Merk alle kassene med nøyaktig hva de inneholder. Skriv hver minste ting, hvis du ikke har funnet et smartere system (se lenger nede)
• Stable alle kassene i samme del av loftet. Det krever at du har plass nok til alt på ett sted, men det kan du jo lett rydde opp. Men husk å gjøre det i april eller september, da er det passe varmt på loftet.
• I nærheten av julepynten kan det passe fint å lagre kasser med påskepynt, 17. mai-pynt og halloweenpynt hvis du har det. Viktig: Ikke bland dette sammen med skisko, skøyter, luftmadrasser og annet som skal brukes en hel årstid!
• Når julepynten kommer frem, pakker du kanskje bort noen lysestaker, gardiner osv. Dette kan godt ligge på loftet i noen uker, og så tar du kassene ned igjen i januar og bytter ut innholdet.
• Siden ikke all julepynten skal ned (og opp) til samme tid, kan det være lurt med et visst system. Her er en kortversjon av mitt system:

1. Kasser merket med "Jul 1". Disse skal ned fra loftet rundt siste helg i november, og bør derfor helst stå fremst (ikke alltid mulig å få til). Disse inneholder: Adventskalendere, adventsstake, adventsstjerne, og annen adventspynt, fire lilla lys du kjøpte inn i fjor (!), nisseluer, julemusikk, julekortene vi fikk i fjor, lysslynger til utendørs bruk, gaveliste fra i fjor (til og fra), kakebokser, pepperkakeformer (de trenger jo ikke å ligge i kjøkkenskapet hele året). Du kan også merke noen spesialkasser med "Jul 1", og i tillegg merke dem med "Juleverksted (sløyfebånd, piperensere, glanspapir, vattkuler osv) og "Julepakker" (julepapir, rødt pakkebånd, til/fra-lapper, bobleplast)
2. Kasser merket med "Julepynt", som skal ned noen dager før julaften. Her ligger alt som skal pynte huset i julen, inkludert gardiner, duker, servietter og røde lys fra i fjor og alle pynteting du har kjøpt, fått og laget. Her ligger også juleheftene og julefilmene, slik at du ikke blir lei av dem før fridagene kommer. Og vær såpass kritisk at du vurderer om hver ting bør pakkes på loftet igjen når jula er over. Det er jo ikke sikkert du kommer til å ha den dorullnissen fremme neste år heller...
3.  Kasser merket med "Jule3". Her ligger altså juletrepynten, og kassene tas ikke ned før treet skal pyntes en dag eller to før jul. Øverst i kassen(e) finner du det som skal først på, nemlig lys - og deretter girlandere. 

Og ikke gjør nybegynnerfeilen: Juletrefoten skal ABSOLUTT ikke ligge i bunnen av kassen med juletrepynt. Det er jo den du trenger aller først til neste års... Og du skal selvsagt heller ikke legge den OPPÅ alle de knuselige kulene. Altså: Juletrefoten må oppbevares utenfor kassen(e) med juletrepynt. I år har jeg tenkt å henge den på en spiker på veggen, så vet jeg hvor jeg finner den igjen til neste år. :)

Helt adskilt fra dette kan du ha en egen kasse merket med "Nissedrakt". Den tar du ned de årene du ikke klarer å få svoger Roger til å være nisse. Den bør inneholde komplett antrekk, inkludert maske/skjegg, lue, skjerf, hansker, sko og belte. Ingenting skal kunne kjennes igjen. :)

Da skal vel du på loftet for å rydde, så da får jeg bare ønske god tur. :)

Halloween 2012

Jeg føler et visst behov for å dokumentere for bloggen min hva som faktisk skjedde på Halloween 2012. På den måten kan mine omgivelser - og jeg selv - om noen år gå tilbake og se hvordan denne galskapen egentlig startet.

På plenen foran huset sto det to rekker med gravsteiner og vaiet i vinden:

Foran inngangsdøren var det visst en fyr som hadde ombestemt seg, og var på vei opp igjen av pennalet sit:

Og selv hadde jeg pyntet meg, og jeg var uvanlig fornøyd med sminken denne gangen.

Og alle venter i spenning på hva jeg kommer til å finne på neste år...

Ull er gull om vinteren

Rapport fra en mann som strikker

Det er få ting som varmer like godt som ull. Så når Nissedatter på fredag kom hjem med en naken klassebamse, fant Nissemann frem strikkepinnene.

Fredag kveld ble det lagt opp ti masker til skjerf. Det er jo et enkelt prosjekt, strikke frem og tilbake og ingen vrange masker. Og vips, før lørdagen var omme - så var det blitt et skjerf. Fint, rødt ullskjerf med en hvit T (takk til Youtube).

Men helgen var jo ikke over enda, og Teodor måtte jo få en genser også. Søndag formiddag ble det lagt opp på nytt, med 60 masker på tre pinner og en fjerde til å strikke med. Etter et par rader konkluderte jeg med at 60 var for lite, så da måtte jeg rekke opp igjen. Og andre forsøk endte selvfølgelig i en liten katastrofe, siden jeg ikke strikket to rette, to vrange i starten. Du vet hva jeg mener...

Men tredje forsøk ble bra, og tempoet var høyt utover søndagen. Kontrastfarge ble lagt inn, naboer ble konsultert og rundpinne ble lånt inn. Etter nøye tankevirksomhet valgte jeg å legge halvparten av maskene på "ventepinne" på øverste del. Så jeg strikket videre med de 36 maskene på forstykket, og la på seks masker på hver side til ermer. Og så måtte jeg strikke frem og tilbake, rett og vrang. Så nå sank tempoet igjen, siden vrange masker tar tre ganger så lang tid - og de vanlige ikke akkurat går så fort de heller.

Etter nøye måling - og en liten porsjon flaks - kunne jeg søndag kveld felle av frem-stykket og fortsette med bakstykket. Her var det ingen kontrastfarge, og litt av arbeidsdagen mandag ble tatt i bruk for å bli ferdig i tide. Og rett før leggetid mandag ble de siste løse trådene festet, og Teodor kunne ikle seg sin nye vinterkolleksjon.

Takk til kontaktlæreren på andre trinn som lot Nissedatter få ha Teodor med seg hjem en ekstra dag. Nå kan vinteren komme. :)

Hva skal jeg finne på nå, mon tro?

Argumenter mot å feire Halloween

Det er sikkert mange argumenter mot å feire Halloween.

Hvis du sier at det er kommersielt, så er jo det er godt argument. Men det er også fars- og morsdag. Og ikke minst julen. Og 17. mai, for hvem er det som lager bunadene sine selv nå til dags? Alle høytider og andre feiringer blir selvsagt omfavnet og forsøkt kommersialisert av handelsstanden, men skal vi la det stoppe oss?

Hvis du sier at det ikke er en norsk tradisjon, så har du rett i det. Den er vel ikke amerikansk engang, men irsk. Og irene feirer den fordi de dyrker en religion fra Roma. Og de igjen har hentet religionen sin fra den romerske provinsen Judea. Så hvem har vel egentlig rett til å feire kristne høytider hvis vi skal tenke sånn?

Og hvis du sier at det er feil å lære barn til å dyrke døden, så kan jeg ikke si imot det. Så da får vi la være å feire Halloween. Men da bør også Den norske kirke slutte å feire «Allehelgenssøndag» første søndag i november. Og påske.

Men hvis noen mener at norske barn allerede går for mye ut i nabolaget om kveldene i vinterhalvåret – ja, da er jeg enig i at Halloween ikke er noe positivt…

Her er noen argumenter for å feire Halloween:

• ·         Det er kaldt og mørkt ute, og vi trenger noe gøy å finne på.
• ·         Barn av i dag sitter altfor mye i ro og ser altfor mye på skjermer.
• ·         Vi ser for lite til naboene i vinterhalvåret i Norge – både store og små.
• ·         Barn trenger å lære om døden, snakke med voksne om det og minnes de døde.
• ·         Ingen har vondt av litt skrekk og «skumling» innimellom.
• ·         Det er ikke nødvendig å bruke mye penger på Halloween, du kan lage både kostymer og pynt selv.
• ·         Noen har misforstått Halloween som en anledning til å drive hærverk mot naboer de ikke liker, og det må vi selvsagt markere motstand mot – ved  å delta og markere dagen på en positiv måte.

Her er fjorårets Halloween-knep i vår hage:

Les mer om fjorårets feiring her.

Min anbefaling er altså at du også skal feire Halloween. Men hvis du av en eller annen grunn ikke ønsker det, så har jeg et tips til deg: Slukk utelyset  og lys i rommene nærmest inngangsdøren den 31. oktober. Dette er en fin indikasjon på at det ikke er noe å hente her.

Oppsummering: Ikke vær negativ til noe som faktisk kan være både artig, ufarlig og inkluderende. Og velkommen til spøkelseshuset i Ulsmågåsen 30 på onsdag kveld. Hvis du tør. J

Forberedelse til årets feiring:

Fremgangsmåten kan du finne her

Verden gjennom mine linser

- en slags fotoblogg