Kiwis samekofter og annet tøys

Foto: Ryan Johnson (ryan.txanson@gmail.com), gjengitt med tillatelse

Kiwi har hisset på seg den samiske befolkningen med sin feiring av samisk kultur under kjøpmannstreffet i Tromsø. Skulle tro at noen som hadde bodd så lenge i Norge visste hvordan norsk humor var, men så feil kan man ta.

Jeg har tenkt litt over om det er OK å tøyse med symboler, og ber deg se gjennom disse bildene jeg klusset litt med i all hast i dag. Er det noen symboler man ikke skal tøyse med?

Kiwi-kjøpmenn har samling i Oslo, og går på landskamp på Ullevaal med Kiwi-grønne flagg og roper "Heia Torget!"

Kiwi-kjøpmenn har samling i Hardanger, og går i tøyse-tog med Kiwi-grønne bunader og demonstrerer mot "mønstermastene"

Kiwi-kjøpmenn drar til Auschwitz og ifører seg nazi-uniformer med Kiwi-grønt hakekors og gamle dresser med Kiwigrønne jødestjerner, og leker "Inntil veggen", "Rødt lys", "Boksen går" og andre barneleker

Er det helt greit å tulle med de fire symbolene jeg har brukt her, eller er det noe som er "hellig"?

Hadde jeg vært same, hadde jeg nok sett på Kiwi sitt stunt som en morsom gimmick, og vært glad for litt positiv publisitet rundt mitt folk. Men hvis jeg hadde vært jøde, hadde jeg definitivt ikke likt et Auschwizt-stunt. Og det har med den nære historien å gjøre, med diskriminering, forfølgelse og utryddelse av et folk.

Litt som med samefolket altså...

Sverdkamp på Hordamuseet

Vi leker ofte med sverd og gevær, men i går reiste vi til Hordamuseet for å gjøre det "på ekte", på det som på fint heter "på location". Kjempegøy med laiv!

Bergen rundt med tog

En søndag i august var vi på togtur, en tur vi vil dele og anbefale her på bloggen.

Turen begynte på Midttun stasjon, en stasjon på den gamle Vossebanen (senere Bergensbanen). Strekningen var i bruk til persontransport fra den ble åpnet i 1883 og til Ulriken-tunnelen ble åpnet i 1964. Midttun stasjon ser ut til å være åpnet i 1925. Nå er den endestasjon for "Veterantoget Gamle Vossebanen", som går fra Midtun til Arna med to avganger hver søndag i sommersesongen.

Jernbanevognene er gamle og elegante, det finnes spisevogn i togsettet, men det mest imponerende er at denne gjengen med amatører på hobbybasis klarer å få det gamle loket til å gå hver eneste søndag, stort sett etter ruten. Vi har tatt veterantoget mange ganger, men jeg synes det er litt langdrygt å dra tur-retur Midttun-Garnes (ca en time hver vei). Rundturen vår denne gangen appellerte mer til meg.

På Arna gamle stasjon gikk vi av, og det samme gjorde gjengen fra Arna Lions som solgte vafler, brus, kaffe og sjokolade fra trillevogn på toget. Stasjonsbygningen er flott og velholdt, som flere av bygningene langs strekningen (og forøvrig langs Bergensbanen).

Vi ruslet gatelangs gjennom Arna, med god tid til neste avgang. Og jammen er det ikke en fastboende som banker på ruten og inviterer oss inn på kaffe. Veldig hyggelig, siden vi hadde litt tid å fordrive. Og ekstra hyggelig, siden vi kjente hverandre fra før. :)

Nye Arna stasjon er ikke like lekker som den gamle, men vi skulle jo bare vente på toget videre - så det gikk jo bra. Vi var ekstra heldige, og fikk også ekspresstoget fra Oslo på snarvisitt. Kun avstigning, toget fortsatte snart videre til Bergen.

Lokaltoget var en komfortabel opplevelse. Ikke verken trillevogn eller spisevogn, men reisen tok bare 8-10 minutter og fraktet oss fra grisgrendte strøk og rett inn i sentrum av byen.

Ulriken-tunnelen ble åpnet i 1964, og gjorde at reisetiden mellom Oslo og Bergen gikk kraftig ned. Mest merkbart ble det selvsagt på strekningen Arna-Bergen, der 26 kilometer med svinger, broer og tunneler ble erstattet med denne kjappe 10-minutteren.

Vel fremme på togstasjonen tok vi det obligatoriske bildet før vi gikk videre til neste transportmiddel.

Bybanestoppene er lekre, og vi trengte bare å vente noen minutter før neste bybane kom forbi.

På Bybanen er det alltid mye å se på. Folk går av og på, biler og hus passeres, noen tunneler har lys og noen skoger har kjempekaniner. Og så er det litt gøy med navnet på stasjonene og musikken som hører til.

Og så kom vi frem til Nesttun. Endelig går det tog til Nesttun igjen. I 1883 åpnet Nesttun stasjon på Vossebanen, og i 1894 ble Nesttun også endestasjon for Nesttun-Os-banen. I 40 år gikk det to jernbanestrekninger til Nesttun, som dermed hadde jernbaneforbindelse med Bergen, Os og Voss (Oslo fra 1909). I 1935 ble Osbanen nedlagt, grunnet dårlig lønnsomhet, lang reisetid (2 timer Os-Nesttun) og økende konkurranse med lastebil og buss. Dette var Norges første nedlagte jernbanestrekning. I 1964 åpnet Ulriken-tunnelen, og Nesttun stasjon mistet persontrafikken. I en del år ble det kjørt gods på gamletraseen fra Arna over Nesttun, men dette sluttet på 1990-tallet (såvidt jeg vet, usikker på nøyaktig når).

Og mens vi tok rundturen med tre av de fire jernbanestrekningene som finnes i Bergen, sto bilen vår trygt plassert på Nesttun gamle stasjon. Her er det slutt på togets tidsalder, det er biler og sykler som dominerer nå.