31. mars 2010

Palindromdemonen, del 1

(Nå også meldt på Petunia sin påskebloggtemagreie under den tynne koblingen "Jeg er en nissemann, og legger ut noe som ligner på julenøtter på bloggen min i påsken, derfor varer julen helt til påske")



Da er årets påsketradisjon i gang! Ikke like lang tradisjon som P1s Påskelabyrint, men likevel en tradisjon. Velkommen til Nissemanns matematiske (og verbale...) påskeegg. Dette er ikke nøtter, for nøtter er julemat. I påsken spiser vi egg, men mine egg har litt hardere skall enn de fleste andre. Klarer du å knekke dem?

Denne historien startet i vinter da jeg var på skitur i skogen. Jeg har alltid ment at ski skal brukes til å komme seg frem der det ikke er spor, derfor spenner jeg på meg mine brede fjellski og tråkker min egen vei innover i skauen.

En formiddag i vinter gikk jeg innover en dal jeg ikke har gått om vinteren før, og satte meg ned til en liten matpause oppe i Lia. Jeg hadde utsikt utover en Myhr, og nøt en kopp kaffe og noen brødskiver i ensom stillhet.

Plutselig hørte jeg at det raslet i noen kvister litt lengre nede i lia. Jeg tenkte at det sikkert var rev eller hare som kom frem fra hullet sitt, hjort var det neppe da den ville ha stukket av da den hørte meg komme oppover. Noe rødt stakk frem, og jeg var forberedt på å se revehalen også - men dengang ei. Det var noe helt annet som kom frem akkurat denne dagen...

Ut av krattet kom det et knallrødt vesen omtrent på størrelse med en voksen mann. Jeg kunne med en gang se at det ikke var et menneske, på grunn av den spisse halen som vaiet fra side til side. På hodet stakk det opp to horn, og i ene hånden holdt vesenet en diger fork. Jeg fant ut at det var tryggest å sitte helt stille...

Vesenet - som jeg senere fant ut var en demon - stoppet opp da det var kommet helt ut av hullet sitt. Han snuste mot vinden (som heldigvis kom nede fra dalen) og lyttet etter lyder. Jeg holdt matpapiret mitt godt fast. Etter noen sekunder hoppet han nedover lien og forsvant mellom trærne i dalbunnen.

Jeg satt stille i noen minutter, før nysgjerrigheten tok overhånd. Jeg pakket sekken og akte meg nedover til krattet der demonen hadde kommet frem. Inne mellom buskene kunne jeg skimte en huleåpning. Jeg kastet et blikk nedover lia, og tenkte at når demonen først var gått ut, kom han sikkert ikke tilbake med en gang. Demoner glemmer sikkert ikke lommeboken... Jeg tok av meg skiene og gikk inn i krattet. Huleåpningen var rundt en meter høy, og inne var det svart som natten. Men det som var mest slående, var den sure stanken som kom ut av hullet. Det luktet... svovel?

Jeg har alltid vært litt pysete, og bestemte meg for å ikke utforske dette hullet. Ikke nå, ikke alene, ikke uten lykt - og i hvert fall ikke uten kraftigere våpen enn skistaver. Idet jeg snur meg for å gå tilbake, legger jeg merke til dørskiltet. Over huleåpningen sto det med blodrøde bokstaver i fjellet:

DEMONEN E NO MED

Jeg spente på meg skiene og satte utfor bjørkelia, og brukte atskillig kortere tid hjem enn jeg pleier på mine skiturer. Resten av dagen tilbragte jeg på bibliotekene i sentrum, der jeg gravde i gammel religiøs litteratur og lokalhistorie. Og det var der jeg fant ut hvem det var jeg hadde sett i skogen den dagen. Det var Palindromdemonen, det underjordiske vesenet som dukker opp på bestemte datoer. Kun når DDMMÅÅÅÅ er et palindrom har dette vesenet lov til å komme ut av hulen sin. Og jeg vet hvor Palindromdemonen bor!

Da er det klart for en liten test: Hvilken dato var det jeg var på skitur?

Klarte du den? Her er mitt løsningsforslag: 01022010 (skrevet med hvit skrift, merk teksten for å se løsningen).

Da er vi fremme ved dagens matematiske gåte:

Palindromdemonen har altså vært ute av hulen sin en gang i år. Når var siste gang han var ute av hulen sin før det?

Og så har vi en verbal gåte som også gir poeng:

Hvilken bil kjører Palindromdemonen? (Løsningsforslaget mitt er på engelsk, men det kan finnes flere løsninger og andre gode svar)

Svarene på dagens gåte kan du skrive inn i kommentarfeltet. Husk å oppgi et entydig navn, det kan komme flere deltagere med ditt fornavn. Det legges ut en ny gåte hver dag i fire dager, med svarfrist klokken 21 hver kveld (torsdag til søndag). Kommentarene holdes tilbake til svarfristen har gått ut, da legges de ut sammen med poengutdelingen. Premien er et fint diplom med bilde av Palindromdemonen.

Poeng deles ut etter følgende regler:
1 poeng for riktig svar på den matematiske gåten
1 poeng for å forklare resonnementet
1 poegn for riktig / morsomt / kreativt svar på den verbale gåten

I løpet av fire dager kan du dermed få maksimalt 12 poeng.

La leken begynne!

(Ps. Bli tilhenger av Nissemanns påskeegg på Facebook!)

28. mars 2010

Påskeegg på vei

Jada, det blir påskeegg i år også. Hvis du vil teste om hjernen din kan tenke matematisk og logisk, er du velkommen til knekking av påskeegg her på nissemann.com.

Mens andre påskemysterier inneholder skjeggete menn i sandaler eller halvskrullete bestemødre med hvitt hår, har jeg børstet støvet av en nokså ukjent mytologisk skikkelse i år:

PALINDROMDEMONEN



For deg som ikke vet hva et palindrom er, kan du jo titte litt på denne setningen:

DEMONEN E NO MED

Og selvfølgelig kommer demonen bare frem på de røde dagene... Velkommen tilbake på Skjærtorsdag!

I mellomtiden kan du jo titte på oppgavene som lå i påskeegget i fjor og i forfjor...

27. mars 2010

En helt vanlig dag på jobben

ABC-tittel: Æresord!

Sånn er en typisk dag på kontoret... :)



Dette er en av de siste bokstavene i Petuna sin blogg-ABC. (Men kjenner jeg henne rett, starter hun nok på en ny runde med en gang...)

17. mars 2010

ABC: Yatzi for lærere i ungdomsskolen

Her er favorittspillet mitt for tiden, og årsaken til at jeg ikke har lagt ut Y-innlegg. Jeg har til og med tenkt å droppe Z, siden YatZi inneholder begge bokstavene...



Snakkes til Æ-innlegget, da begynner det å nærme seg påskeegg her på bloggen. Og Nissemanns påskeegg er fylt med matematikk og hodebry...

Dette var ett av de siste innleggene i Petunia sin blogg-ABC.

6. mars 2010

X-kromosom og hjernevask

Dette skulle bli en kort kommentar i anledning et tv-program og en årlig markeringsdag, men ble en lang kronikk. Tusen ord sier mer enn ett bilde, men siden jeg poster det i serien "ABC i ord og bilder", må det også være et bilde med. Her er et bilde som passer sånn noenlunde:



Her er jeg en sta mannemann. Verktøy og strikkejakke jeg har arvet etter min far, sannsynligvis staheten også. Jeg nekter å spørre om hjelp. innrømme nederlag eller ringe håndverker. Skruen skal inn, døren skal sitte fast, knirkingen skal bort og døren skal i hvert fall ikke ta nedi dørstokken når jeg er ferdig! Det tok nøyaktig et år, så seiret staheten over den idiotiske døren!

Harald Eia har hjernevasket hele det norske folk i uken som gikk (http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/613426/). Han konfronterte uforberedte norske kjønnsforskere med tynne og tvilsomme teorier fra radikale utenlandske forskere. Det er ikke akkurat vitenskap, men det blir jo god underholdning… La oss håpe nytteverdien øker i de kommende programmene.

Men jeg vil også si litt om kjønn. For jeg tror det er forskjell på kvinner og menn, og jeg tror forskjellen blir skapt før barnet blir født. Det er nok sånn at evolusjonen har favorisert individer som har hatt rendyrkede egenskaper. Tenk deg en bedriftsleder som kun ansetter "altmuligfolk", altså noen som er jevnt gode til alt. Sannsynligvis vil denne bedriften tape i konkurranse mot en annen bedrift som ansetter spesialister innen ulike disipliner. Denne konkurransen er den samme som styrer artenes utvikling, også kjent som "survival of the fittest". Det betyr ikke at den sterkeste overlever, men at den best tilpassede gjør det.

Opp gjennom menneskehetens historie har bestemte egenskaper blitt rendyrket. En eller annen gang fantes det et dyr som var født med en spesiell kropp og spesielt gode balanseevner, dette var det første dyret som klarte å reise seg opp på to ben. Dermed kunne dyret speide etter mat og farer, og sannsynligheten for overlevelse økte. Dette dyret fikk avkom, noen av dem arvet muligens opphavets egenskaper. Disse hadde også høyere overlevelsessjanse enn sine artsfeller med gjennomsnittelige egenskaper. Gjennom mange generasjoner har det dermed skjedd en perfeksjonering av arten.

Mennesker er like, men samtidig ulike. Noen har store tenner, andre er kortvokste eller har skarpt syn. Variasjonsbredden kombinert med utvelgelsen beskrevet over gjør at artene er i endring. Vi ser det på hesten, som stammer fra et dyr på størrelse med en rev. Og vi ser det mest av alt på alle de ulike hunderasene som har oppstått gjennom styrt utvelgelse siden ulven ble temmet for mer enn 10.000 år siden.

En gang i tiden bodde menneskene i huler. Det var mange oppgaver som måtte utføres: Mat og ved skulle skaffes, bål skulle tennes opp og maten tilberedes, familien skulle forsvares og barn skulle oppdras. Noen måtte passe hus og hjem, noen måtte ut å jakte eller krige. Enkelte mennesker hadde evner og egenskaper som gjorde dem godt skikket til noen av disse oppgavene, og de ble selektert (utvalgt) av det motsatte kjønn. Det var praktisk at det ene kjønnet utviklet muskler, hurtighet, godt detaljsyn og konsentrert hørsel, mens det andre kjønnet utviklet omsorgsevne, godt overblikk og evne til å gjøre flere ting på en gang.

I Hjernevask sist mandag var det et poeng at kvinner som fikk beskjed om at de ville bli utsatt for smerte om 30 minutter, helst ville vente i et rom sammen med andre mennesker. Menn som fikk samme beskjed, ville helst vente i enerom. Når Marit Bjørgen går et dårlig skirenn, gråter hun på TV og snakker med det norske folk. Når Petter Northug presterer svakt, vil han sitte å sture i ensomhet.

Vi ser slik seleksjon i menneskeheten i vår tid også. Vi blir for eksempel høyere og høyere. I 1910 var 13 % av vernepliktige menn i Norge under 165 cm høye, i 2009 var andelen kun 1,3 %. Gjennomsnitthøyden for norske menn har økt med 8,7 cm i løpet av 100 år (http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-106.html).

Pene mennesker regnes som mer attraktive av mange. Dette kan skyldes en ide om at pene mennesker får pene barn, og pene barn får lettere liv. Dermed vil evolusjonsmekanismene styre menneskeheten slik at vi blir penere og penere - uavhengig av plastiske operasjoner.

Gjennom menneskehetens historie har naturen altså utviklet oss som art, og også utviklet oss ulikt som kjønn. De siste hundre årene har likestilling blitt et moteord, og det betyr at kjønn ikke lengre skal spille noen rolle. Plutselig skal egenskaper som naturen har finslipt i genene våre gjennom hundre tusen år ignoreres. Kvinner har rendyrket sin omsorgsrolle, tatt ansvar for barn, mat og hus og hatt overblikk på hjemmebane. Plutselig skal de ut å gjøre karriere, jobbe med maskiner og tjene masse penger - selv om mange ikke har lyst til det. Menn har opp gjennom årene funnet sin rolle som tause matfangere, først som jegere og deretter som bønder og arbeidere. Det er en grunn til at mange menn (og få kvinner) liker laksefiske og rypejakt - mange timer alene i naturen med blikket fokusert på et fiskesnøre eller lyttende etter fugl som flakser opp. Nå er idealet at mannen skal ta permisjon med en liten baby, snakke om følelser, gråte av og til, være opptatt av sunnhet, kle seg moteriktig og være flink til å konversere. Det er ikke så rart at noen menn plutselig sitter alene igjen i et stort hus og lurer på hvorfor verden har gått av hengslene.

Før måtte jentene velge jenteyrker. Nå må de velge gutteyrker. Det kalles likestilling når alle må velge det motsatte av det de egentlig vil.

Jeg regner meg selv som en tradisjonell, men tilpasningsdyktig mann. Jeg liker å fiske, kunne godt tenke meg å begynne å jakte, og trives godt på joggeturer alene i skogen. Jeg var på vei til å bli både elektriker og ingeniør, men valgte til slutt å utdanne meg til lærer. Jeg har vært i permisjon i til sammen 10 måneder med mine to barn, og koser meg som "alenepappa" når samboeren min jobber kveld eller helg. Jeg kan både lage mat og vaske, men pleier ikke å gjøre det når mor er hjemme. Derimot er det min jobb dersom gardiner eller knapper skal sys eller skjorter skal strykes. Og selvfølgelig alle de tradisjonelle manneoppgavene som krever maskiner eller muskler: Klippe gresset, vaske bilen, rygge med tilhenger, pakke bilen til ferier (mor smører alltid matpakken), legge gulv, henge opp noe som krever drill, vatre vaskemaskinen, legge steinheller, hogge ved og installere operativsystem.

Boken "Hvorfor menn ikke kan lytte og kvinner ikke kan lese kart" påstår at menn kan finne frem i en by de aldri før har vært, men likevel ikke finner et par rene sokker i klesskapet.

Så menn og kvinner har ofte ulike interesser, og må få lov til å velge den utdanningen og det yrket de har lyst til. Individets valgfrihet er et ideal i vårt samfunn, mye viktigere enn total likhet på alle områder. Men så er det dette med lønn…

Noen yrker er høyere lønnet enn andre. Det er ulike faktorer som avgjør størrelsen på lønnen, det kan være ansvar, kompetanse, ubekvem arbeidstid, fare, øde arbeidssted eller tungt arbeid. En leder skal tjene mer enn sine ansatte, en med lang utdannelse bør tjene mer enn en som ikke har utdannelse osv. Men det er heldigvis sånn at alle lærere tjener det samme uavhengig av kjønn, det samme gjelder i stor grad for tømrere, butikkekspeditører og sykepleiere.

Yrker med høy lønn forutsetter ofte at arbeidstakerne ofrer noe. Lederstillinger, offshore, utenlandsoppdrag for Forsvaret og arbeid på fiskebåt er eksempler på jobber som ikke er så lett å forene med et daglig familieliv. Mange menn utsetter familielivet i noen år for å tjene penger først, og går gjerne inn i et forhold med solid økonomi og attraktiv arbeidserfaring. Kvinner velger ofte å finne en jobb nær hjemmet, stifte familie tidlig, jobbe deltid eller med mindre strev og ansvar for å ha overskudd til familie og hjem. 40 % av sysselsatte kvinner jobber deltid (http://www.ssb.no/likestilling/), dermed ekskluderes de automatisk fra de høyest lønnede stillingene. Du blir ikke sjef eller toppselger ved å jobbe tredagersuke.

Lønnsforskjeller mener jeg kan forklares med at menn har styrt de fleste områder av samfunnet siden sivilisasjonen oppsto for noen tusen år siden. Nå når kvinner kommer mer på banen innen politikk og næringslivsledelse, vil vi nok se en endring i den økonomiske verdsettelsen av de ulike yrkesgruppene.

Er det noe jeg prøver å få sagt? Her kommer en slags bunnlinje:



  • Det er forskjell på menn og kvinner

  • Kjønnene har fått sine særpreg gjennom hundre tusen år med utvikling

  • Forskjeller som ligger i genene kan ikke endres gjennom politiske vedtak



Synd jeg ikke fikk jobben som likestillingsombud, som jeg søkte for ti år siden…

Ha en riktig god kvinnedag!

Og føl deg fri til å være uenig i kommentarfeltet, men det er ikke sikkert jeg svarer så raskt eller utfyllende som du fortjener - jeg er opptatt med litt andre ting for tiden…

Dette er bokstav nummer 24 i Petuna sin blogg-ABC, takk for utfordringen!