Ull er gull om vinteren

Rapport fra en mann som strikker

Det er få ting som varmer like godt som ull. Så når Nissedatter på fredag kom hjem med en naken klassebamse, fant Nissemann frem strikkepinnene.

Fredag kveld ble det lagt opp ti masker til skjerf. Det er jo et enkelt prosjekt, strikke frem og tilbake og ingen vrange masker. Og vips, før lørdagen var omme - så var det blitt et skjerf. Fint, rødt ullskjerf med en hvit T (takk til Youtube).

Men helgen var jo ikke over enda, og Teodor måtte jo få en genser også. Søndag formiddag ble det lagt opp på nytt, med 60 masker på tre pinner og en fjerde til å strikke med. Etter et par rader konkluderte jeg med at 60 var for lite, så da måtte jeg rekke opp igjen. Og andre forsøk endte selvfølgelig i en liten katastrofe, siden jeg ikke strikket to rette, to vrange i starten. Du vet hva jeg mener...

Men tredje forsøk ble bra, og tempoet var høyt utover søndagen. Kontrastfarge ble lagt inn, naboer ble konsultert og rundpinne ble lånt inn. Etter nøye tankevirksomhet valgte jeg å legge halvparten av maskene på "ventepinne" på øverste del. Så jeg strikket videre med de 36 maskene på forstykket, og la på seks masker på hver side til ermer. Og så måtte jeg strikke frem og tilbake, rett og vrang. Så nå sank tempoet igjen, siden vrange masker tar tre ganger så lang tid - og de vanlige ikke akkurat går så fort de heller.

Etter nøye måling - og en liten porsjon flaks - kunne jeg søndag kveld felle av frem-stykket og fortsette med bakstykket. Her var det ingen kontrastfarge, og litt av arbeidsdagen mandag ble tatt i bruk for å bli ferdig i tide. Og rett før leggetid mandag ble de siste løse trådene festet, og Teodor kunne ikle seg sin nye vinterkolleksjon.

Takk til kontaktlæreren på andre trinn som lot Nissedatter få ha Teodor med seg hjem en ekstra dag. Nå kan vinteren komme. :)

Hva skal jeg finne på nå, mon tro?