Nissekalender 7: Julegaver

Det er tid for julegaver. Familie og venner skal få en gave de blir glad for. Her er noen gaver jeg har blitt ekstra glad for opp gjennom årene:

• En kopp med karameller, fra en familie med barn på skolen der jeg var lærer for 10 år siden.
• Bakebok fra et vennepar, med ca 100 oppskrifter på julekaker og annet godt.
• Kalenderbok fra ei studievenninne, med 365 tekster om astronomi, Tommy&Tiger'n, kakeoppskrifter og annet, skreddersydde til meg og sortert i ett oppslag pr dag året gjennom.
• Julenissen pleier å komme med ullsokker til hele familien, det er en gave som varmer.

Jeg har prøvd å gi hjemmelagde gaver noen ganger også:

• For 10 år siden ga jeg bort en hyttetur til en søskenflokk, det ble en koselig overnattingstur!
• Brødrene mine har fått kokebok med våre vanligste oppskrifter, alt fra pannekaker til raspeballer.
• En gang fant jeg opp et spill som het Klypespillet, lagde det av en treeske med klesklyper og en terning, og skrev spillereglene ved siden av.
• I år har jeg gitt hjemmelagde sverd og gevær til en del unger, og oppfordret / invitert til tur i skogen med innlagt jakt eller sverdkamp.
• Fuglekasse eller fuglebrett er en fin ting å gi bort. Barn kan gjerne få umontert gave, og skru den sammen selv. Eldre mennesker kan gjerne få den ferdig opphengt i hagen. Jeg liker å gi bort litt informasjon ved siden av, enten en fuglebok eller et lite hefte der jeg har samlet litt informasjon og bilder. På Høgskolen i Bergens Fugleskole finner du mål, byggetegning og annen info.
• Oldeforeldrene til ungene får fotobok hvert år, med glimt fra hva barnebarn og oldebarn har gjort det siste året.

Andre tidsgaver du kan gi bort:

• Noen mennesker trenger hjelp med ting de ikke får til selv. Gi bort klippekort på plenklipp, trappevask, handletur med bil eller noe annet som koster deg lite og varmer andre mye
• Inviter på båltur med middag i skogen, piknik til våren med frokost og fuglesang, eller en hel dag på badestranden til sommeren med skattejakt og krabbefiske!
• Hvis du disponerer hytte, telt eller båt, eller noe annet som ikke alle har, så blir alle glade for en invitasjon!

Og noen gaver består av en ting, men varmer ekstra godt likevel. Her er noen tips:

• Kjøp eller lag en fin kopp, fyll den med julegodteri og legg ved en pose god kaffe eller te
• Bak julekaker til noen som ikke baker selv. Du kommer uansett ikke til å spise opp alt du baker...
• Kjøp en god bok og et kubbelys, og ønsk noen en god og avslappende lesestund. Eventuelt lån noen gode bøker på biblioteket og pakk inn sammen med en oppfordring om å bli fast lånekunde... :)
• Gi bort et godt brettspill og en pose Twist, og krev å bli invitert på spillkveld

Vi lever i en tid der vi er rike på ting, men fattige på tid. Gi hverandre tid og opplevelser til jul. I retur får du en fredelig førjulstid, der du slipper å løpe rundt på et kjøpesenter på jakt etter kjøpegaver folk kanskje ikke trenger.

Nissekalender 6: Juleevangeliet

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg kom for noen år siden frem til at KRL-faget (Kristendom, Religion og Livssyn) var i strid med menneskettighetene. Dette fordi kristendommen hadde fått en særstilling fremfor de andre religionene. Ledelsen i Kunnskapsdepartementet ønsket ikke å bygge opp et nytt fag fra bunnen av. Derfor skiftet faget navn til RLE (Religion, Livssyn og Etikk) uten at lærebøkene ble byttet ut. I RLE-bøkene på skolen min står det at faget heter KRL...

For å klare å formidle hva for eksempel kristendommen handler om uten å drive forkynnelse, har jeg skrevet om juleevangeliet til en utgave jeg håper alle kan klare å lese. God fornøyelse!

Noen tror at det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivning ble visstnok holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle skal ha dratt av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da muligens fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han kan ha vært av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som etter tradisjonen ventet barn.




Og mens de var der, kom kanskje tiden da hun skulle føde, og noen tror hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de fant visst ikke husrom noe sted.

Det kan ha vært var noen gjetere der i nærheten som kanskje var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto et potensielt overnaturlig vesen foran dem, og det ble lyst rundt dem. De ble ifølge de historiske kildene overveldet av redsel. Men vesenet skal ha sagt til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» (Men dette er ikke vitenskapelig bekreftet.)

Med ett var det angivelig himmelske vesenet omgitt av noe gjeterne oppfattet som en himmelsk hærskare, som lovpriste et religiøst overhode og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i!» Da de englelignende vesenene hadde forlatt dem og vendt tilbake til det gjeterne oppfattet som himmelen, tror noen at gjeterne sa til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant muligens Maria og Josef og det lille barnet som kan ha ligget i krybben.

Nissekalender 5: Julebesøk

Julen er tid for å besøke hverandre. Familie og venner samles for å hygge seg og nyte god julemat og bakst. Det er også en gammel norsk tradisjon å kle seg ut med masker og ringe på dører for å tigge godteri. De fleste synes det er hyggelig å få slike jule- eller nyttårsbukker på besøk.

Nissen kommer også på besøk til norske hjem. Alle tror at nissen kommer ned gjennom pipa. Selvfølgelig gjør han ikke det. Julenissen kommer inn gjennom inngangsdøren ved hjelp av en enkel bankenøkkel. Se filmen om den sjokkerende sannheten:



Julenissen er velkommen, julegjester og julebukker er vel også OK, men det er ikke alle som har "kledd seg ut med masker" jeg vil ha på besøk i julen... Her er noen tips til hvordan du kan unngå innbrudd.

Nissekalender 4: Julenissen

Julenissen bor ikke i Finland eller i Drøbak. Jeg tror til og med Mamma tullet da hun påsto at han bodde på Møsnuken i Os. Julenissen bor på Nordpolen, lager alle presangene i ishulen sin - og flyr rundt med reinsdyrene sine på julaften. Svenskene har funnet ut at han må besøke 2,5 millioner - unnskyld, det skal være milliarder - hus, og at han har 34 mikrosekunder på seg pr hus. Et mikrosekund er en milliondels sekund, altså må han besøke 30.000 hjem hvert sekund. Og så må han dra fra hus til hus med en fart på 5800 kilometer i timen.

Det er kanskje en sak for romfarten. Jurij Gagarin kretset rundt jorda som førstemann i 1961, og brukte 108 minutter på turen. NASA bør ha klart å speede det ganske bra opp nå. Men Julenissen har selvfølgelig en bedre metode. Han driver med trusler og utpressing av stakkars Rudolf! Her er nemlig hva Julenissen vifter med under nesa på Rudolf hver julaften morgen:

Forøvrig er vårt bilde av Julenissen en sammensmelting av flere gamle og unge myter. Den nyeste er myten om Rudolf sin lysende røde nese, gjort kjent av Arne Bendiksen på åttitallet. Nissemann ser dette i klar sammenheng med Tsjernobyl-ulykken i 1986.

Sannheten om julenissen kommer på kino nå i desember. Det synes jeg ser spennende ut!

I morgen får du se hvordan julenissen kommer seg inn i huset ditt, da er temaet Julebesøk.

Nissekalender 3: Julestjerne

Nei, det er ikke Betlehemsstjernen som lyser så sterkt på østhimmelen om morgenen nå i desember. Det er faktisk ingen stjerne engang, "bare" Venus. Planeten er det tredje mest lyssterke objektet på himmelen, etter sola og månen, og kalles både "morgenstjernen" og "aftenstjernen" avhengig av når på dagen den er synlig. Om morgenen er det lett å få øye på Venus, siden den lyser sterkest av alle himmellegemene. Månen er nemlig kun en skalk nå i dag, og "går ned" rett før solen i ettermiddag. Det er forøvrig fullmåne 21. desember i år, samme dag som sola snur. Månen og sola går selvsagt ikke ned (det er jo jorda som snurrer), like lite som sola snur. Men det er nå engang de begrepene som har festet seg...

Det er ikke bare Venus du kan se på stjernehimmelen nå i desember. Om kvelden kan du se en planet som står opp i øst (der solen kommer til syne om morgenen) og stiger høyere opp på sørhimmelen utover kvelden. Du ser forskjell på planeter og stjerner ved at stjernene glitrer og funkler, mens planetene lyser jevnt. Planeten du kan se er den største i solsystemet vårt, og den er kjent for sine fire store måner. Disse er synlig fra jorden med en helt vanlig turkikkert. Kle deg godt en kveld, og ta med deg kikkerten på en mørk plass. Verandaen er perfekt, for den vender ofte mot sør og har et rekkverk du kan støtte armene på for å holde kikkerten i ro. Slå av alle utelys og lys i vinduene bak deg og nyt synet av månene. Kanskje du ikke ser alle fire, hvis de er foran eller bak planeten. Og planeten heter selvsagt Jupiter.

Det var planetene. Du kan også se massevis av stjerner, noen stjernetåker, kanskje Melkevei-båndet (hvitfarget bånd over himmelen fordi du ser inn i og tvers gjennom hele vår galakse), kanskje noen satelitter ("kjører" over himmelen og er synlige i ca ett minutt) og muligens noen stjerneskudd. Stjerneskudd er ikke stjerner som dør, hvorfor i all verden skulle de stå helt stille og brenne i 10 milliarder år og så plutselig dø i en enorm hastighet? Stjerneskudd er støvpartikler som kommer inn i jordens atmosfære, bremser opp og tar fyr på grunn av friksjonen (luftmotstanden). Brennende småsteiner, tøft? Nordlys kan du også være heldig å se, det har vært observert minst to ganger i Bergen i høst. Nordlyset er (forenklet sagt) energipakker i form av lys som sendes ut av atomer i atmosfæren etter at de har blitt truffet av stråling fra solen (solstormer). Spennende, les gjerne mer om nordlys! Av og til kan du se romstasjonen ISS, med sine minimum tre astronauter ombord. Og kanskje du får øye på Julenissens slede?

Dette innlegget er langt nok, men jeg kunne ha holdt på mye lengre. Jeg henviser til et blogginnlegg jeg skrev i fjor om vinterstjernehimmelen, til dette stjernekartet (innlagte koordinater for Bergen, men det kan du endre om du er så uheldig å bo et annet sted) eller til programmet Stellarium (som er gratis, enkelt, morsomt og lærerikt, og som attpåtil finnes til iPad!)

Nissekalender 2: Julebakst

Det skal bakes til jul. Ikke enda, selvfølgelig. For kakene smaker jo best når de er ferske, og de skal jo ikke spiser før jul. Og julen begynner julaften ettermiddag. Jeg har aldri skjønt hvorfor det selges julemat i butikkene som har "best før"-dato lenge før julaften. Er det rart at overvekt er en folkesykdom?

Men som sagt: Det skal bakes. Ikke så mange sorter, det skal jo tross alt spises opp også. Og det som er gøyest å lage og best å spise er pepperkakehuset.

Årets hus er ikke laget enda, men det er under planlegging. Det må tegnes, maler til sidene må lages, pynt av ulike slag må kjøpes inn og det må settes av tre dager til seansen. En dag til å lage deigen, en til å steke delene og en til å sette huset sammen. Og viktigst av alt: Huset må fotograferes og bildene sendes inn til pepperkakehuskonkurransen (pust inn) på Pepperkake.net. Jeg har prøvd å delta i denne konkurransen flere ganger før, men ble disket i både 2005 og 2007 fordi juryen mente jeg hadde manipulert bildene. I 2008 hadde jeg et godkjent bidrag med fokus på brannsikkerhet i førjulstiden, men uten å nå opp i konkurransen. Håper du også deltar!

Brannsikkerhetshuset fra 2008, et forsøk på å berge huset etter at den ene takplaten knakk...

I morgen: Julestjerne

Nissekalender 1: Julekalender

Siden nettet flommer over av julekalendere der du kan vinne en iPad eller et gavekort i år, har jeg tenkt å kaste meg på bølgen. Her på bloggen får du 24 tekster om ulike juletradisjoner frem til julaften. Og du kan ikke vinne noe, bare så det er sagt med en gang.

Jeg har to julekalendere i år. En på bloggen som jeg deler med deg, og en sjokoladekalender som jeg nyter helt alene. Den har 24 biter og ser sånn ut:

Nissemor går for den tradisjonelle Flax-kalenderen nok en gang. Merkelig nok har hun faktisk klart å gå i null nesten hvert år. Det vil si, hun har gjerne vunnet tilbake den femtilappen som kalenderen kostet. Femtilappen har hun selvsagt re-investert i nye flakslodd - og tapt. Men hun mener likevel at hun har gått i null.

Ungene får som vanlig en felles pakkekalender i år. Den inneholder noen småleker de vil sette pris på, litt godteri på lørdagene, noen nyttige ting de mangler (hårklemmer og sånt) og et par hyggelige familieaktiviteter som julebakst, juleverksted og juletrehogst. Jeg kan ikke skrive mer her, i tilfelle Nissedatter knekker lesekoden i løpet av desember. Men noen drypp fra våre førjulsaktiviteter vil du nok få se her i Nissekalenderen.

Og hvis du synes du drar kjensel på dette konseptet, kan jeg gjerne tilstå det med en gang: Jeg har gjenbrukt en idé fra 2007, til glede for nye lesere. Noen tekster blir nokså like som sist, mens andre blir skrevet på nytt. Men julen er en tid for gode tradisjoner, og selv julekalendere på TV pleier å være repriser. Så det er ingen grunn til å melde seg ut helt enda.

På gjensyn i morgen: Julebakst.