28. januar 2013

Linjefjernsyn er dødt

Linjefjernsyn (lineær-tv) er når en rekke programmer sendes etter hverandre til faste tider og i en forhåndsbestemt rekkefølge. Linjefjernsyn har vi vokst opp med, og det var det eneste fjernsynstilbudet jeg hadde da jeg var liten. Kanalen het NRK, og sendingen varte fra 17:55 til 23:10 (så vidt jeg husker). Etter hvert kom det også «frokost-tv», men resten av døgnet var det prøvebilde som ble sendt. Slik at befolkningen hver dag kunne stille inn sitt nye apparat og gjøre det klart til kveldens sending begynte. Noen hadde parabolantenne og fikk inn utenlandske kanaler (eller TV-Norge), mens andre bodde i borettslag og hadde kabel-TV. Vi hadde NRK, og var glad vi hadde fargefjernsyn.

Etter hvert kom det flere tilbud, og familien min begynte å leie «movie-box» i helgene. Da leide vi en videospiller i en koffert, og et par filmer i samme slengen. Du vil ikke vite hvor mange «Smokey and the bandit», «Politiskolen» og «Bud Spencer og Terrence Hill»-filmer jeg så i denne perioden. Nei, du vil ikke vite det.

Verden forandrer seg, så også fjernsynet. Ikke bare har kanalene blitt mange, de har også tilbud 24 timer i døgnet. Filmer og TV-serier er nå tilgjengelig på DVD og Blueray, med sylskarpt bilde og god lyd. Og de blir utsatt for kraftig konkurranse fra ulovlig nedlasting via nettet. Filmer og serier deles på piratnettsteder og gjør at folk blir mindre opptatt av både dvd/blueray og tv-kanaler.

Og selve fjernsynsnettet endrer seg. Nå er det et enormt utvalg i kanaler, enten du er på bakkenettet, parabol eller kabel. Enkelte bokser lar deg sette sendingen på pause, spole tilbake eller gjøre opptak av program. Det begynner å ligne på noe.

Jeg har ikke fjernsynsapparat. Det hadde jeg heller ikke i fra 1996 til 2002, så det er jo egentlig ikke noe nytt. Fra 2002 hadde vi et apparat, men det sa takk for seg i 2008. Så da lot vi være å kjøpe nytt, og fant en annen løsning i stedet: Fjernsyn via internett. Lovlig.

Nå ser jeg mer fjernsyn enn jeg noen gang har gjort, kanskje så mye som 5-6 timer i uken. Og jeg ser akkurat det jeg vil, når det passer for meg. Og så betaler jeg for det. Med glede. Akkurat som Spotify og Wimp, bare for fjernsyn.

Her er noe av det du kan velge mellom på nett-tv. Noe er gratis, noe må du betale for. Men alt er lovlig.

1.     NRK.no

Jeg må nesten starte her. NRK.no er gratis, og legger ut mye av sendingene sine. Jeg tror de sender alt direkte, og at alt de produserer selv også kan sees i reprise. Innhold de har kjøpt, kan ofte sees i en uke eller en måned fra sendedato. Eksempler: Dagsrevyen, Nytt på nytt, Halvbroren og Game of Thrones sesong 2. Du kan også spole direktesendingen inntil tre timer tilbake hvis du kommer akkurat for sent til å se et program fra begynnelsen. NRK.no er gratis (men kan bli lisensbelagt hvis det kommer kringkastingsavgift på datamaskiner).

2.     TV2 Sumo

TV2 har en betal-tjeneste som heter Sumo. «På TV2 Sumo er du kanalsjef». Her kan du se direktesending fra alle kanalene: TV2, Zebra, Nyhetskanalen, Sport, Bliss, SportXtra, Premier League og Filmkanalen. Sendingene kan spoles tilbake inntil 2 timer fra direktesendingen. I tillegg er en rekke programmer tilgjengelig i reprise i lang tid, blant annet Hver gang vi møtes, Idol, Dokument 2, Tid for hjem og 114 episoder (!) av Hotel Cæsar. Mange barneprogrammer kan sees i reprise på TV2 Junior.
Det finnes flere varianter av Sumo. Den enkleste dekker kun noen direktekanaler og deler av reprisetilbudet (79/mnd), mens vår pakke dekker alle programmer unntatt sport for 129/mnd. Full pakke inkludert sport koster 229/mnd, da kan du selv velge hvilken Premier League-kamp du vil se som din «tippekamp».

3.     TVNorge

TVNorge har en bra pakke til en grei pris. For 79/mnd får du tilgang til en drøss med serier, både egenproduserte og innkjøpte. For eksempel Ylvis, Asbjørn Brekke Show, 71 grader nord, Sinnasnekkern og Åndenes makt. Det er også mulig å kjøpe tilgang på ukesnivå, og rekke å se mange serier på kort tid. Jeg ser lite på TVNorge, men har blant annet fått med meg Asbjørn Brekke Show, Kongsvik ungdomsskole og Heia Tufte via deres løsning.

4.     TV3

Det finnes visst en kanal som heter TV3, har jeg hørt. Og på TV3 play legger de ut programmer som heter noe sånt som Paradis Hotell, en slags matprogram med en som heter Hellstrøm, noe med noen svenske Hollywood-fruer og noen menn som trenger hjelp til å pusse opp. Dette er gratis, men du må se litt reklame. De har også et samarbeid med Viaplay (se lenger nede) som gir kundene tilgang til flere programmer for 49/mnd. Og hvis du er interessert i TV3, er du kanskje også interessert i Viasat 4 – som også har en del gratis, blant annet Fear Factory USA.

5.     Netflix

I høst ble Netflix tilgjengelig for norske kunder. Noen hadde jukset og registrert seg med fiktiv adresse i USA, men nå fikk alle vi lovlydige også tilgang. Netflix tilbyr fri tilgang til serier og filmer for 79/mnd. Jeg ser ikke så mye serier, men koser meg med en god film av og til. Og av listen min på 24 filmer jeg gjerne ser (igjen), fant jeg 10 på Netflix. Det er ikke så enormt mye, men du kan jo prøve å gå i ei videosjappe eller en nettbutikk og se hvor mye utvalg de har. Eller se hvor lenge du må vente på å få se 10 av filmene mine på vanlig linjefjernsyn. Netflix har best utvalg innen lovlig film. Punktum. Og så har de mange filmer og serier som ungene mine liker.

6.     HBO Nordic

HBO Nordic ble lansert før jul, og ga norske forbrukere tilgang til HBO sitt arkiv. I hvert fall deler av det. HBO står bak mange av de store seriene du helt sikkert har hørt om: Boardwalk Empire, Game of Thrones, The Sopranos, Band of Brothers m.m. De har bra utvalg av serier for 79/mnd, men de krever 12 måneders bindingstid. Alternativet er 129/mnd og tre måneders oppsigelsestid. Jeg har to måneder gratis prøveperiode nå, og vet ikke om jeg fortsetter etter det. Ikke fordi kvaliteten er dårlig, men fordi jeg ser lite serier. Og filmutvalget til HBO er temmelig skralt…

7.     Viaplay

Viaplay har eksistert i Norge en stund, men har i det siste fått kraftig konkurranse fra Netflix og HBO Nordic. Det var sannsynligvis grunnen til at jeg i dag fikk tilbud om to måneder gratis test av Viaplay (sendt ut til alle Spotify-kunder?). Har ikke rukket å teste utvalget enda, men fant i høst ut at Viaplay hadde 5 av de 24 filmene på «vil se»-listen min. Bedre enn ingenting, men kanskje ikke nok til at jeg blir betalende kunde (79/mnd).

8.     Annet småsnacks

Voddler er en svensk tjeneste for å leie filmer via nettet. Det er gratis å registrere seg, og så betaler du mellom 19 og 37 kroner for hver film du vil se. De tilbyr blant annet Dark Knight-trilogien til 37 kr pr film. Hver leieperiode varer i 24 eller 48 timer. Voddler lar deg også laste ned filmer og se dem offline (uten nettilgang), veldig bra hvis du skal på reise. Da jeg registrerte meg for Voddler måtte jeg si at jeg bodde i Sverige, men det er mulig de har lansert tjenesten for norske kunder også nå… Voddler hadde 6 av de 24 filmene på «vil se»-listen min da jeg sjekket.

Filmarkivet er en norsk tjeneste for eldre norske filmer. Her kan du blant annet finne Thor Heyerdahl sin Kon-tiki-film fra 1950, Nattseilere og Varg Veum-filmene. Prisene ligger på 30-40 kroner pr film.

iTunes har visst også en videotjeneste, men jeg tror den bare er tilgjengelig i USA. Eller? Jeg har ingen Apple-produkter, så det er ikke så interessant for meg.

Youtube har faktisk også spillefilmer. Det testes ut i bl.a. USA, og det jobbes visst med å skaffe rettigheter til en drøss med filmer. Men inntil videre er utvalget temmelig smalt…


Dette ble et langt blogginnlegg, så nå har det blitt for sent å se fjernsyn i kveld. Men jeg tar det igjen i morgen. Eller en annen dag det passer. Fleksifjernsyn er fremtiden!

Visste du forresten at TV betyr «televisjon», som betyr «å se noe som er langt borte». Eller «fjernsyn», som er den enkleste måten å uttrykke det på…

2 kommentarer:

Marina sa...

"Fra 2002 hadde vi et apparat, ..." Som deltidstrønder leser jeg nok det litt annerledes enn folk flest.
Men det minner meg litt om en konversasjon jeg overhørte etpar år siden da jeg var på besøk hos slekta der oppe. Det var to eldre gubber som diskuterte hvem som hadde hatt apparat men ikke lenger hadde, og hvorfor ikke. Som de som ble knepet i å selge eller forsøke å selge, fyren Namsos-purken buret inne av hensyn til folkehelsen, han bedehusfolket omvendte, og han som tok med generøse mengder av egenprodusert sprit på elgjakta og nesten ble skutt av svogeren sin og regnet det som bevis på at svogeren ville ha flaskene for seg selv. Tror svogeren fyrte av omtrent femten skudd og skremte all elgen i minst fire elgvall for resten av jakta.
I USA ville disse karene endt opp på unreality tv.

Nissemann sa...

Næmen, det var et hyggelig gjensyn fra for lenge siden. :)

Fjernsynsapparat, Marina. Jeg liker gamle ord. Og moderne valgfrihet.