21. august 2010

Om dagens jordbruk

Vi kjøpte hus for to år siden, og jeg la en langsiktig plan for hagedyrking. Selvdyrket mat var målet, og vår nye hageflekk skulle bugne av deilige frukter, grønnsaker og urter hele sommeren igjennom.


I fjor satte jeg min lit til plommetreet. Jeg ville også komme på jobb med en bærepose med plommer, og bare dele ut til alle. Så plommetreet ble fulgt med argusøyne utover sommeren. Det vil si, jeg trodde faktisk at det var et epletre - helt til avlingen kom. Én plomme. En enslig plomme hang og dinglet i toppen av det 5-6 meter høye treet. Knapt verd å klatre etter, men jeg fikk den da ned og la den i en skål på kjøkkenet. Og så kastet Nissemor den før jeg fikk somlet meg til å spise den, fordi hun syntes den så gammel ut...

I år har jeg satt inn støtet på tomatfronten. Jeg husker hvordan min mormors hus var overfylt med tomatplanter, både inne, ute og i drivhuset. Frø ble sådd i påsken, 10 potter med spirer ble plassert i husets vinduskarmer, og etter hvert ble plantene pottet om og noen plassert ute i sommervarmen. Jeg har vannet og vannet, hver dag i de varmeste periodene. Og resultatet: Én tomat.


Denne uken har den begynt å bli rød, og i løpet av neste uke skal den deles høytidelig i fire båter, anrettes på et salatblad med litt majones, og nytes som bare et mellommåltid kan.


Det er hardt å være bonde i byen. Neste år satser jeg på rips.

3 kommentarer:

Margareth sa...

*ler* ja en stakkars er bedre enn ingen? Satset på litt mer avkastning på rips neste år da :-))

Nissemann sa...

Takk. En er mye bedre enn ingen. Og rips har vi nok av, får se om det kan bli saft i år også.

Dnort sa...

Vi har solbær. Mye bedre og null stell.