Det var en morsom gammel nisse vi hadde på besøk i år. Plutselig satt han i loftsluken og dinglet med beina - og klatret ned stigen med den tunge gavesekken sin. Ungene hylte av skrekk og fryd, og løp bak skjørtene og andre lure gjemmesteder. Men etter hvert kom de frem en og en for å hente pakkene sine. Og i år var det ullsokker til alle - og en kos til de unge damene!
Men da nissen var ferdig med å dele ut gavene og skulle gå, fikk alle seg en skikkelig latter. For opp i nissenesen forsvant en finger, og deretter puttet han den dypt inn i nisseskjegget. "Nææææ", sa alle ungene! Og det var da de voksne skjønte at dette var en ekte fjompenisse.
Men takk for besøket, du morsomme nisse!
3 kommentarer:
Hehe!
Jeg har sagt til minstemann at hvis man tror på nissen - ja, da finnes han.
Selv om han nå er 10 år, så er denne saken litt todelt.
Hans sunne fornuft sier nok at nissen er noe tull som bare drittunger tror på, mens jeg tror han ikke tør ta sjansen på å ikke tro, for får man gaver da???
Litt sånn har han det nok med tannfeen også og denne gangen gjorde tannfeen det litt lettere for han.
Hun hadde lagt igjen en lapp sammen men tierne i glasset der det stod at hun takket for alle de fine tennene, men siden han nå var blitt 10 år, så var det slutt på at hun kom og hentet tennene.
Det ser ut som han har forståelse for det.
Jeg tror alle parter i huset er fornøyd med den beslutningen;)
God jul til deg og dine og hvis du ser et blitzglimt utenfor huset ditt, er det bare meg som er ute og tester det nye kamerate mitt!
Busenisse eller buisnis som det heter på engelsk.
Hehe, Dnort er visst en skikkelig nissemann han også...
Tannfeen kommer fortsatt til meg, sist da jeg trakk to visdomstenner i fjor. Julenissen derimot har jeg ikke hilst på på mange år - men jeg kjenner ham godt fra innsiden...
Legg inn en kommentar