Smart fyr, han Einstein...

Nissemanns matematiske påskeegg 2013

I "den stille uken" maner jeg til ettertanke og meditasjon. Herved presenterer jeg mine seks matematiske påskeegg.

Mine påskeegg er ikke akkurat vanlige egg. Det er snakk om egg med ganske hardt skall. Men hvis du har en skarp hjerne, klarer du nok å knekke dem.

I år har jeg lagt ut mine seks matematikkoppgaver som en selvrettende test. Og hvis du tror det er enkelt av den grunn, så bør du nok tro om igjen. Jeg har laget testen slik at det ikke er mulig å gjette seg til en god vurdering.

Ved å lage påskeegget på denne måten, håper jeg du blir fornøyd med å få vurderingen umiddelbart, og at du ønsker å dele testen (og resultatet ditt) og utfordre dine venner.

Du finner det matematiske påskeegget her. 

Lag gjerne dine egne tester på start.no, det er ganske artig. :)

Og avslutningsvis kan jeg bare si det samme som gravemaskinføreren nedi bakken:

Bloddoping, langrenn og gullmedaljer

Den siste uken har jeg sett lite på Ski-VM, men likevel mye om langrenn. Jeg har sett to dokumentarer om doping, og gjort meg opp noen tanker om det. Disse tankene vil jeg samle og dele her.

Bakgrunn:

• Den finske dokumentaren "Når helter lyver" (se den på NRK til og med 31.10.2015, eller se traileren under)
• Den svenske dokumentaren "Uppdrag Granskning: Blodracet" (se den på SVT ut mars 2013)

Dette er to veldig ulike dokumentarer. Den finske dokumentaren er grundig og bygger på innrømmelser, og avslører systematisk doping gjennom minst 30 år (40?). Den svenske er tynnere, og baserer seg på antydninger og spekulasjoner basert på upålitelige kilder og enkeltstående skirenn.

Påstander

Disse to filmene - sammen med andre kilder - gir meg belegg for følgende påstander:

1. Enkelte land har drevet med systematisk bloddoping av sine beste utøvere gjennom flere tiår
2. Finland sitt landslag har brukt bloddoping siden 1970-tallet
3. Finland sitt landslag har brukt EPO siden 1990-tallet
4. Finland samarbeidet med Russland og Italia om systematisk bloddoping
5. Utøvere som har prestert godt gjennom mange år (Kirvesniemi, Isometsä, Myllylä) er tatt for bloddoping
6. Bloddoping er svært effektivt, og kan heve en skiløper fra 20.-30. plass og opp til medaljeplass
7. I en lang periode fra 70-tallet og til 2001 var det så godt som umulig å avsløre bloddoping gjennom tester i konkurranse
8. Dersom diagrammet til Bengt Saltin er riktig (side 18 i denne Powerpoint-presentasjonen, eller se dette bildet), steg hemoglobinverdiene til verdenseliten i langrenn jevnt utover 1990-tallet - før de sank plutselig fra 2001. Dette var samtidig med at nye tester kunne avsløre EPO

Hemoglobin

Jeg er ingen lege, men dette er Hemoglobin:

I blodet finnes det et stoff som heter Hemoglobin, og det frakter oksygen rundt i kroppen. Jo mer hemoglobin, jo bedre fungerer kroppen til utholdenhetsidretter. Når cellene ikke lenger får nok oksygen, går de over fra aerob (med oksygen) til anaerob forbrenning (uten oksygen). I anaerob forbrenning produserer musklene melkesyre, og det gjør at kroppen "stivner". Inntak av jern er viktig for å ha et høyt hemoglobin-nivå, og opphold i høyden er en naturlig måte å få Hgb-verdiene til å stige. Det er naturlig variasjon i Hgb-verdiene mellom utøverne, noen har høyere verdier enn andre på grunn av genetiske faktorer.

Bloddoping

Jeg er heller ingen dopingekspert, men dette er min oppfatning av hva bloddoping går ut på:

Bloddoping er å trikse med eget blod for å få høyere Hgb-verdier. Dette gjøres ved å tappe blod fra en idrettsutøver, separere det (sentrifugere slik at de tyngste stoffene synker ned) og fryse ned de røde blodcellene. På et seinere tidspunkt (før konkurranse) føres de røde blodlegemene tilbake til utøverens kropp, og Hgb-verdiene vil øke. Såvidt jeg vet er bloddoping umulig å oppdage gjennom tester, men sterkt varierende Hgb-verdier er en indikasjon på at triksing har funnet sted.

På slutten av nittitallet ble det innført grenseverdier i langrenn. Kvinner med høyere Hgb-verdi enn 16 og menn med høyere enn 17,5 fikk ikke starte i konkurranser. Det er mulig å redusere Hgb-verdien sin ved å drikke mye, eller ved å tynne ut blodet med blodplasma. For høy Hgb-verdi betyr at blodet er tykt, og øker faren for blodpropp.

På 1990-tallet kom EPO, som er et kunstig stoff som får kroppen til å øke produksjonen av røde blodceller. EPO ble mulig å spore på dopingtester rundt år 2001. De finske langrennsløperne som ble avslørt under VM i Lahti 2001 (Isometsä, Myllyle, Kirvesniemi m.fl.) ble avslørt for stoffet Hemohes, som brukes til å skjule EPO i blodet. Men utviklingen fortsetter, og det finnes stadig nye stoffer som virker - og så går det noen år før dopingtestene klarer å oppdage stoffene. Rundt år 2000 kom andre generasjons EPO - NESP. Dette ble Johann Mühlegg tatt for i 2002. Tredje generasjons EPO er CERA, som blant annet mange syklister er tatt for siden 2008.

Effekten av EPO

I 1997 bestemte WADA seg for å forske på effekten av EPO, og prøve ulike metoder for å påvise EPO-bruk i dopingtester. De tok to norske syklister, Gabriel Rasch og Mads Kaggestad, og ga en av dem uskyldig saltvann (placebo) og den andre EPO. Etter kort tid økte prestasjonene til Mads Kaggestad, han orket mer og følge seg mindre sliten. Resultatene er hemmelige, men det er ingen tvil om effekten. Les Kaggestad sin historie her (VG).

Mistanke

Jeg konstaterte noen fakta tidligere i dette blogginnlegget. Siden bloddoping har så stor effekt, var umulig å spore på nittitallet, og siden Norge og Sverige vant mange gullmedaljer i langrenn i denne perioden, er det ganske naturlig å også mistenke norske og svenske utøvere for bloddoping. Jeg liker ikke tanken, men kan heller ikke avvise den. Norske og svenske utøvere kan ha dopet seg. Det er rett og slett den ene av to mulige forklaringer.

Den andre forklaringen er den som kommer fra alle i skimiljøet. Norge og Sverige hadde fortrinn ved å velge ut de beste talentene, trene best, spise best, oppholde seg i høyden og ha best ski. Disse utøverne er Gandalf den Hvite som fekter mot en hel skokk med orker - og vinner. Behagelig tanke, men altså ikke den eneste mulige forklaringen.

Her er en oversikt over medaljefordelingen i langrenn fra 1994 til 2002 (VG).

Mistanken er lagt frem, men ikke bevist på noen måte. Kun en løsning er god nok: Alle utøvere som føler seg  mistenkte og ønsker å bevise sin uskyld, kan legge frem blodverdiene sine. I en lang periode har blodverdiene blitt målt for å avsløre mistenkelige "hopp". Disse dataene er det bare den enkelte utøveren som kan legge frem, fordi det er definert som personopplysninger. Utøvere som ikke vil gjøre dette, mistenker jeg for å ha noe å skjule. Enten eget eller andres juks. 

Blodverdier

Jeg skal gå foran med et godt eksempel. Siden jeg er blodgiver, måles mine Hemoglobin-verdier flere ganger i året av Blodbanken i Bergen. Her er mine tall:

• 2008: 15,1 - 15,2
• 2009: 14,8 - 15,4 - 15,0 - 15,2
• 2010: 15,1 - 15,9 - 15,7
• 2011: 15,3 - 14,9 - 15,6
• 2012: 16,2 - 15,3 - 14,8
• 2013: 15,2

Variasjon fra 14,8 til 16,2 er altså innenfor normalt avvik. Jeg har jo ikke drevet med bloddoping. (Men det sier jo alle...) 

I 2001 la en rekke norske langrennsløpere frem sine blodverdier for Dagbladet. De oppga høyeste, laveste og gjennomsnittelig verdi. Dette er en begynnelse, men ikke godt nok bevis. Kun gjennom å studere verdiene  gjennom flere sesonger er det mulig å avsløre mistenkelige avvik.

Mistenkelige hendelser

Etter at utøvere ble nektet å starte ved for høye blodverdier, oppsto det et forklaringsproblem. For ingen ville jo innrømme at de fikk startnekt på grunn av mulig bloddoping. Både utøvere og arrangører hadde en felles interesse av å holde fakta skjult, og i noen tilfeller har de sammen konstruert en dekkhistorie / avledningsmanøver. Her er noen eksempler:

• Italienske Manuela di Centa "falt" og skadet foten sin under oppvarming til et verdenscuprenn i Lahti i 1997. Sannheten er at hun hadde mistenkelige blodverdier, avslørt i en uventet blodprøve, og fikk startnekt. Trener og forbund var med på dekkhistorien, og FIS v/ Bengtsson sa det var "ingen problem" med hennes blodprøve. di Centa ble senere valgt inn i den internasjonale olympiske komite (IOC) sitt utvalg av utøvere som kjemper mot doping...
• Finske Virpi Kuitunen målte for høye blodverdier før et verdenscuprenn i desember 2000 (to måneder før det famøse VM i Lahti). Hun skulle fått startnekt, men fikk lov av det internasjonale skiforbundet (FIS v/ Bengt Erik Bengtsson) å starte likevel - mot at hun brøt underveis. Finnene arrangerte et stavbrudd, og Virpi brøt løpet.
• Italienske Silvio Fauner målte høye verdier foran verdenscuprennet i Lahti i 1997. Han startet løpet, men måtte bryte på grunn av en tissepause. Kun medaljevinnere blir dopingtestet, pluss noen tilfeldige utøvere lenger nede på resultatlistene.
• Finske Mika Myllylä ble skremt av at Jari Isometsä ble tatt for doping tidlig i VM 2001, og valgte å stå over flere av distansene - selv om han var stor favoritt på hjemmebane. Han skyldte på sykdom.

Konklusjon

Det er mye skittent i idretten. Finland ble rystet av en bloddopingskandale i langrenn i 2001, mens Russland opplevde det samme i 2002. Danske og norske syklister har innrømmet doping, og selveste vidundermannen Lance Armstrong er mistenkt, anklaget, dømt - og har til slutt også innrømmet - systematisk doping. Alle har benektet doping, noen gjør det selv etter å ha blitt dømt. Doping har fantes i mange tiår i idretten, og finnes fremdeles. Fordi det virker, og fordi mange slipper unna uten å bli avslørt. Dersom alle hadde blitt tatt, hadde jo ingen nye begynt med doping...

Se alle mine kilder for dette innlegget her.

Linjefjernsyn er dødt

Linjefjernsyn (lineær-tv) er når en rekke programmer sendes etter hverandre til faste tider og i en forhåndsbestemt rekkefølge. Linjefjernsyn har vi vokst opp med, og det var det eneste fjernsynstilbudet jeg hadde da jeg var liten. Kanalen het NRK, og sendingen varte fra 17:55 til 23:10 (så vidt jeg husker). Etter hvert kom det også «frokost-tv», men resten av døgnet var det prøvebilde som ble sendt. Slik at befolkningen hver dag kunne stille inn sitt nye apparat og gjøre det klart til kveldens sending begynte. Noen hadde parabolantenne og fikk inn utenlandske kanaler (eller TV-Norge), mens andre bodde i borettslag og hadde kabel-TV. Vi hadde NRK, og var glad vi hadde fargefjernsyn.

Etter hvert kom det flere tilbud, og familien min begynte å leie «movie-box» i helgene. Da leide vi en videospiller i en koffert, og et par filmer i samme slengen. Du vil ikke vite hvor mange «Smokey and the bandit», «Politiskolen» og «Bud Spencer og Terrence Hill»-filmer jeg så i denne perioden. Nei, du vil ikke vite det.

Verden forandrer seg, så også fjernsynet. Ikke bare har kanalene blitt mange, de har også tilbud 24 timer i døgnet. Filmer og TV-serier er nå tilgjengelig på DVD og Blueray, med sylskarpt bilde og god lyd. Og de blir utsatt for kraftig konkurranse fra ulovlig nedlasting via nettet. Filmer og serier deles på piratnettsteder og gjør at folk blir mindre opptatt av både dvd/blueray og tv-kanaler.

Og selve fjernsynsnettet endrer seg. Nå er det et enormt utvalg i kanaler, enten du er på bakkenettet, parabol eller kabel. Enkelte bokser lar deg sette sendingen på pause, spole tilbake eller gjøre opptak av program. Det begynner å ligne på noe.

Jeg har ikke fjernsynsapparat. Det hadde jeg heller ikke i fra 1996 til 2002, så det er jo egentlig ikke noe nytt. Fra 2002 hadde vi et apparat, men det sa takk for seg i 2008. Så da lot vi være å kjøpe nytt, og fant en annen løsning i stedet: Fjernsyn via internett. Lovlig.

Nå ser jeg mer fjernsyn enn jeg noen gang har gjort, kanskje så mye som 5-6 timer i uken. Og jeg ser akkurat det jeg vil, når det passer for meg. Og så betaler jeg for det. Med glede. Akkurat som Spotify og Wimp, bare for fjernsyn.

Her er noe av det du kan velge mellom på nett-tv. Noe er gratis, noe må du betale for. Men alt er lovlig.

1.     NRK.no

Jeg må nesten starte her. NRK.no er gratis, og legger ut mye av sendingene sine. Jeg tror de sender alt direkte, og at alt de produserer selv også kan sees i reprise. Innhold de har kjøpt, kan ofte sees i en uke eller en måned fra sendedato. Eksempler: Dagsrevyen, Nytt på nytt, Halvbroren og Game of Thrones sesong 2. Du kan også spole direktesendingen inntil tre timer tilbake hvis du kommer akkurat for sent til å se et program fra begynnelsen. NRK.no er gratis (men kan bli lisensbelagt hvis det kommer kringkastingsavgift på datamaskiner).

2.     TV2 Sumo

TV2 har en betal-tjeneste som heter Sumo. «På TV2 Sumo er du kanalsjef». Her kan du se direktesending fra alle kanalene: TV2, Zebra, Nyhetskanalen, Sport, Bliss, SportXtra, Premier League og Filmkanalen. Sendingene kan spoles tilbake inntil 2 timer fra direktesendingen. I tillegg er en rekke programmer tilgjengelig i reprise i lang tid, blant annet Hver gang vi møtes, Idol, Dokument 2, Tid for hjem og 114 episoder (!) av Hotel Cæsar. Mange barneprogrammer kan sees i reprise på TV2 Junior.

Det finnes flere varianter av Sumo. Den enkleste dekker kun noen direktekanaler og deler av reprisetilbudet (79/mnd), mens vår pakke dekker alle programmer unntatt sport for 129/mnd. Full pakke inkludert sport koster 229/mnd, da kan du selv velge hvilken Premier League-kamp du vil se som din «tippekamp».

3.     TVNorge

TVNorge har en bra pakke til en grei pris. For 79/mnd får du tilgang til en drøss med serier, både egenproduserte og innkjøpte. For eksempel Ylvis, Asbjørn Brekke Show, 71 grader nord, Sinnasnekkern og Åndenes makt. Det er også mulig å kjøpe tilgang på ukesnivå, og rekke å se mange serier på kort tid. Jeg ser lite på TVNorge, men har blant annet fått med meg Asbjørn Brekke Show, Kongsvik ungdomsskole og Heia Tufte via deres løsning.

4.     TV3

Det finnes visst en kanal som heter TV3, har jeg hørt. Og på TV3 play legger de ut programmer som heter noe sånt som Paradis Hotell, en slags matprogram med en som heter Hellstrøm, noe med noen svenske Hollywood-fruer og noen menn som trenger hjelp til å pusse opp. Dette er gratis, men du må se litt reklame. De har også et samarbeid med Viaplay (se lenger nede) som gir kundene tilgang til flere programmer for 49/mnd. Og hvis du er interessert i TV3, er du kanskje også interessert i Viasat 4 – som også har en del gratis, blant annet Fear Factory USA.

5.     Netflix

I høst ble Netflix tilgjengelig for norske kunder. Noen hadde jukset og registrert seg med fiktiv adresse i USA, men nå fikk alle vi lovlydige også tilgang. Netflix tilbyr fri tilgang til serier og filmer for 79/mnd. Jeg ser ikke så mye serier, men koser meg med en god film av og til. Og av listen min på 24 filmer jeg gjerne ser (igjen), fant jeg 10 på Netflix. Det er ikke så enormt mye, men du kan jo prøve å gå i ei videosjappe eller en nettbutikk og se hvor mye utvalg de har. Eller se hvor lenge du må vente på å få se 10 av filmene mine på vanlig linjefjernsyn. Netflix har best utvalg innen lovlig film. Punktum. Og så har de mange filmer og serier som ungene mine liker.

6.     HBO Nordic

HBO Nordic ble lansert før jul, og ga norske forbrukere tilgang til HBO sitt arkiv. I hvert fall deler av det. HBO står bak mange av de store seriene du helt sikkert har hørt om: Boardwalk Empire, Game of Thrones, The Sopranos, Band of Brothers m.m. De har bra utvalg av serier for 79/mnd, men de krever 12 måneders bindingstid. Alternativet er 129/mnd og tre måneders oppsigelsestid. Jeg har to måneder gratis prøveperiode nå, og vet ikke om jeg fortsetter etter det. Ikke fordi kvaliteten er dårlig, men fordi jeg ser lite serier. Og filmutvalget til HBO er temmelig skralt…

7.     Viaplay

Viaplay har eksistert i Norge en stund, men har i det siste fått kraftig konkurranse fra Netflix og HBO Nordic. Det var sannsynligvis grunnen til at jeg i dag fikk tilbud om to måneder gratis test av Viaplay (sendt ut til alle Spotify-kunder?). Har ikke rukket å teste utvalget enda, men fant i høst ut at Viaplay hadde 5 av de 24 filmene på «vil se»-listen min. Bedre enn ingenting, men kanskje ikke nok til at jeg blir betalende kunde (79/mnd).

8.     Annet småsnacks

Voddler er en svensk tjeneste for å leie filmer via nettet. Det er gratis å registrere seg, og så betaler du mellom 19 og 37 kroner for hver film du vil se. De tilbyr blant annet Dark Knight-trilogien til 37 kr pr film. Hver leieperiode varer i 24 eller 48 timer. Voddler lar deg også laste ned filmer og se dem offline (uten nettilgang), veldig bra hvis du skal på reise. Da jeg registrerte meg for Voddler måtte jeg si at jeg bodde i Sverige, men det er mulig de har lansert tjenesten for norske kunder også nå… Voddler hadde 6 av de 24 filmene på «vil se»-listen min da jeg sjekket.

Filmarkivet er en norsk tjeneste for eldre norske filmer. Her kan du blant annet finne Thor Heyerdahl sin Kon-tiki-film fra 1950, Nattseilere og Varg Veum-filmene. Prisene ligger på 30-40 kroner pr film.

iTunes har visst også en videotjeneste, men jeg tror den bare er tilgjengelig i USA. Eller? Jeg har ingen Apple-produkter, så det er ikke så interessant for meg.

Youtube har faktisk også spillefilmer. Det testes ut i bl.a. USA, og det jobbes visst med å skaffe rettigheter til en drøss med filmer. Men inntil videre er utvalget temmelig smalt…

Dette ble et langt blogginnlegg, så nå har det blitt for sent å se fjernsyn i kveld. Men jeg tar det igjen i morgen. Eller en annen dag det passer. Fleksifjernsyn er fremtiden!

Visste du forresten at TV betyr «televisjon», som betyr «å se noe som er langt borte». Eller «fjernsyn», som er den enkleste måten å uttrykke det på…

Nissemanns nyttårstale 2013

Verden forandrer seg. Gjør du?



Eller les manuset her. Se også nyttårstalene for 2010, 2011 og 2012.

Pappa er på loftet

Hvor er pappa når jula skal forberedes?

Du har sikkert hørt spørsmålet stilt. Ofte av kvinner som mener de er den viktigste bidragsyteren for å få jula i hus. Menn har bare to oppgaver i desember, og det er å få juletreet i foten og å kjøpe gave til kona. Begge deler fikses seint på lille julaften.

Men dette er selvsagt ikke sant. Her i huset er mitt viktigste bidrag å gå på loftet og hente kasser med julepynt. Hver kasse skal ned til riktig tid, og den bør absolutt inneholde alt vi trenger til den operasjonen som skal utføres. Mer om det lengre nede.

Jeg har skrevet en hyllest til fedre som tilbringer desember under et skråtak. Ta vel imot den moderne julesangen: Pappa er på loftet.



Og i samme slengen har jeg noen tips til andre menn som tilbringer seks uker på loftet hver vinter. Du kan sikre julefreden ved å følge mine enkle anbefalinger:

• Pakk mest mulig av julepynten i standardkasser med lokk som kan stables. Det finnes to tillatte typer. Banankasser er best, de tåler flest i høyden og er gratis. Ulempen er at de ikke er så store, så det kan lett gå bort en del plass til å oppbevare luft. Den andre typen er flyttekasser fra bl.a. IKEA. De er større, kan pakkes flate når de ikke brukes, men koster altså penger. De passer best til lette ting, ikke fyll dem med servise eller bøker! En kombinasjon av disse to kassene er å anbefale.
• Merk alle kassene med nøyaktig hva de inneholder. Skriv hver minste ting, hvis du ikke har funnet et smartere system (se lenger nede)
• Stable alle kassene i samme del av loftet. Det krever at du har plass nok til alt på ett sted, men det kan du jo lett rydde opp. Men husk å gjøre det i april eller september, da er det passe varmt på loftet.
• I nærheten av julepynten kan det passe fint å lagre kasser med påskepynt, 17. mai-pynt og halloweenpynt hvis du har det. Viktig: Ikke bland dette sammen med skisko, skøyter, luftmadrasser og annet som skal brukes en hel årstid!
• Når julepynten kommer frem, pakker du kanskje bort noen lysestaker, gardiner osv. Dette kan godt ligge på loftet i noen uker, og så tar du kassene ned igjen i januar og bytter ut innholdet.
• Siden ikke all julepynten skal ned (og opp) til samme tid, kan det være lurt med et visst system. Her er en kortversjon av mitt system:

1. Kasser merket med "Jul 1". Disse skal ned fra loftet rundt siste helg i november, og bør derfor helst stå fremst (ikke alltid mulig å få til). Disse inneholder: Adventskalendere, adventsstake, adventsstjerne, og annen adventspynt, fire lilla lys du kjøpte inn i fjor (!), nisseluer, julemusikk, julekortene vi fikk i fjor, lysslynger til utendørs bruk, gaveliste fra i fjor (til og fra), kakebokser, pepperkakeformer (de trenger jo ikke å ligge i kjøkkenskapet hele året). Du kan også merke noen spesialkasser med "Jul 1", og i tillegg merke dem med "Juleverksted (sløyfebånd, piperensere, glanspapir, vattkuler osv) og "Julepakker" (julepapir, rødt pakkebånd, til/fra-lapper, bobleplast)
2. Kasser merket med "Julepynt", som skal ned noen dager før julaften. Her ligger alt som skal pynte huset i julen, inkludert gardiner, duker, servietter og røde lys fra i fjor og alle pynteting du har kjøpt, fått og laget. Her ligger også juleheftene og julefilmene, slik at du ikke blir lei av dem før fridagene kommer. Og vær såpass kritisk at du vurderer om hver ting bør pakkes på loftet igjen når jula er over. Det er jo ikke sikkert du kommer til å ha den dorullnissen fremme neste år heller...
3.  Kasser merket med "Jule3". Her ligger altså juletrepynten, og kassene tas ikke ned før treet skal pyntes en dag eller to før jul. Øverst i kassen(e) finner du det som skal først på, nemlig lys - og deretter girlandere. 

Og ikke gjør nybegynnerfeilen: Juletrefoten skal ABSOLUTT ikke ligge i bunnen av kassen med juletrepynt. Det er jo den du trenger aller først til neste års... Og du skal selvsagt heller ikke legge den OPPÅ alle de knuselige kulene. Altså: Juletrefoten må oppbevares utenfor kassen(e) med juletrepynt. I år har jeg tenkt å henge den på en spiker på veggen, så vet jeg hvor jeg finner den igjen til neste år. :)

Helt adskilt fra dette kan du ha en egen kasse merket med "Nissedrakt". Den tar du ned de årene du ikke klarer å få svoger Roger til å være nisse. Den bør inneholde komplett antrekk, inkludert maske/skjegg, lue, skjerf, hansker, sko og belte. Ingenting skal kunne kjennes igjen. :)

Da skal vel du på loftet for å rydde, så da får jeg bare ønske god tur. :)

Halloween 2012

Jeg føler et visst behov for å dokumentere for bloggen min hva som faktisk skjedde på Halloween 2012. På den måten kan mine omgivelser - og jeg selv - om noen år gå tilbake og se hvordan denne galskapen egentlig startet.

På plenen foran huset sto det to rekker med gravsteiner og vaiet i vinden:

Foran inngangsdøren var det visst en fyr som hadde ombestemt seg, og var på vei opp igjen av pennalet sit:

Og selv hadde jeg pyntet meg, og jeg var uvanlig fornøyd med sminken denne gangen.

Og alle venter i spenning på hva jeg kommer til å finne på neste år...