Farlig mat, denne gangen er det egg...

Rema 1000 har solgt egg med gal holdbarhetsdato. Det sto nemlig 5. mai i stedet for 5. april, og sånt kan visst være farlig. Eggene er trukket tilbake fra handelen, og skal pakkes om (!) og selges på nytt. Kunder som har kjøpt egg med gal dato, kan levere dem inn igjen og få pengene tilbake, ifølge Bergens Tidende i dag.

Er det bare meg som ikke forstår hva som er galt med disse eggene??

Fem ting jeg bruker lite - og mye

Her er fem småting jeg bruker lite, men ikke angrer på at jeg har kjøpt:
1. Luftgevær (brukt en gang siste par år)
2. Pokerbord (brukt to ganger siden innkjøp)
3. Trekkspill (pakket på loftet, men kjekt å ha)
4. Bilbane (to år siden siste kjøredag)
5. Fres (uunnværlig noen få ganger i året)

Og så fem småting jeg bruker mye:
1. Leatherman lommeverktøy
2. USB-minne (må henge på nøkkelknippet!)
3. Papirkutter (til fotoalbum)
4. CD-brenner
5. Hodetelefoner til datamaskinen (deilig når fjernsynet står på i bakgrunnen)

Og til slutt fem ting jeg gjerne skulle hatt, men ikke ville brukt noe særlig:
1. Tilhenger
2. Takbøyler
3. Sirkelsag
4. Kompostkvern
5. Dykkerutstyr

Har du en tilsvarende liste? Skriv gjerne en kommentar!

Ukens nissemann - usedvanlig jevn konkurranse

Denne uken blir det en trehodet nissemann. Det skyldes at det har vært uvanlig mange tåpelige utspill i media siste uken. Begrunnelse for hver enkelt følger:

Bjørn Dahl, direktør i Sportsklubben Brann:
Brann Stadion er under utbygging, og ledelsen i Sportsklubben ønsker å skifte ut naturgresset med kunstgress. Direktøren sier: ”Vi ønsker å involvere spillerne i prosessen frem mot en avgjørelse”, men sier samtidig at klubben ikke vil la seg presse til å velge naturgress… Er det dette Sportsklubben kaller demokrati? I tillegg bestemmer klubben hvilke fotballsko spillerne skal spille med, selv om de har valgt et merke som minst fire av de profilerte spillerne ikke liker å spille med. Så hvis spillerne ikke er fornøyd med verken sko eller banedekke, er vel veien kort til en annen klubb?


Sylfest Lomheim, direktør i Norsk Språkråd:
Den nye navneloven som kom for noen år siden, åpnet for at hver enkelt kan velge sitt eget navn. Dette har ført til at Tog har blitt et fornavn, Kolaautomat et mellomnavn og Hversågod et etternavn, og dette faller språkdirektøren tungt for brystet. ”Forfedrane våre tulla ikkje med namn, fordi namnet fortalde kven ein var.” Jeg synes at navn som Tog og Gudergod sier mer om den som bærer navnet enn f.eks. Tom Larsen, og kan ikke si at den nye navneloven plager meg noe særlig. Dessuten har jo direktøren selv et ganske kreativt navn… Og forøvrig: Hjemmesiden til Språkrådet ligger på sprakrad.no. Er ikke det en falitterklæring?


Herman Friele, ordfører i Bergen (blånissse):
Ordføreren har vært ute og sagt at han liker å kjøre bil. Derfor ble han oppfordret til å la bilen stå i en uke, for å få erfare hvordan byens kollektivtilbud og sykkelfasiliteter er. I samme slengen ville han bidra til å redusere plagene for byens mange astmatikere og allergikere. Ordføreren avslo utfordringen, og kom med denne løsningen på luftforurensingen: ”Det er nok værgudene som har en større influens på det der. Det at det ikke regner, tror jeg ordføreren kan gjøre lite med.” Kanskje ordføreren skal sette seg litt inn i problemstillingen med bileksos, piggdekk og busspriser?

Blomsterpottene borte...

Jeg har gitt alle de gamle blomsterpottene til et lokalt loppemarked, fordi Nissemor syntes jeg hadde altfor harry potter... ;-)

Fugleinfluensa inn for landing

Fugleinfluensaen nærmer seg landet vårt, og folk har lettere panikk. Ingen tør å mate endene lengre, derfor er det mange fugler som ikke overlever denne vinteren. Og når noen finner døde fugler, øker jo panikken...

Utenfor Fredrikstad har det vært et oljeutslipp. Noen hundre svaner har fått fjærdrakten tilgriset av olje, og det er ingen spøk. Oljen gjør at fuglene ikke klarer å holde varmen, og dermed blir de forkjølet - og får influensa. Det er skummelt det!

I Bergen sto de og fisket opp en død and med fiskestang. Så tok de i den med gummihansker, la den i en dobbel plastsekk og desinfiserte asfalten der fuglen hadde ligget. Og uttalte: "Det er ingen grunn til panikk"...

La fugleinfluensaen komme, det er ingen grunn til panikk. Ingen mennerker har blitt smittet av fugleinfluensa fra villfugl, de som har omkommet har stort sett bodd i hønsehus. Jeg er mer redd for å få lakseparasitt, reveskabb, svinepest, kugalskap og elefantsyke enn fugleinfluensa.

Om moter og solbriller

Jeg så ved en tilfeldighet (kors på halsen) på God morgen Norge en dag de presenterte "årets solbriller". Det er ikke snakk om en teknisk nyvinning, men en motesak. I år skal det være glam, store briller, gjerne litt 70-talls retro og diverse annet. Jeg bare venter på at mine solbriller kommer "inn" igjen...

Solbriller er som sko. Du kjøper et par, sliter dem ut over noen år - og går i butikken og kjøper et nytt par, helt identiske. (Når det gjelder solbriller, kan de forresten slites ut raskere enn et par sko - ved at du setter deg på dem i bilen) .

Moter skaper variasjon, det er jo kjekt. Dessuten holder de liv i alle Norges loppemarked-skolekorps. Men motene trenger jo ikke å forandre på alt fra år til å. Noen etablerte sammenhenger skal ikke rokkes på, mote eller ikke: Sko skal være svarte, paraplyer likeså. Solbriller skal dekke øynene og slippe sola til i resten av ansiktet, badebukser skal også dekke noe og slippe sola til på resten. Gensere skal dekke magen, jakker skal tåle regn og kulde, og lue er aldri "ut" når det er minusgrader. Så kan moten mene noe om farger og stoffvalg...

Vel, det var dette med solbrillene. Det irriterer meg at motedamer på fjernsynet sier "en solbrille", samtidig som de kan si "et par bukser". Det heter da virkelig "en/ei bukse" og "et par solbriller"!

Lars Monsen skremmer bjørn

Jeg zappet innom svensk TV i uken som gikk, og fikk se Lars Monsen skremme en bjørn bort fra leiren under en tur i Canada. Lars skjøt i luften med hagle mens han ropte til bjørnen: "Go away! That is not your food!". Lars Monsen har nemlig vært ute en vinternatt før, og skjønte raskt at det var en engelsktalende bjørn han hadde foran seg. - Flaks for meg, sier Lars, som ikke er fullt så stiv i fransk og inuit.