Her i Bergen er vi inne i den lengste og kaldeste kuldeperioden jeg kan huske. -24 er min egen bunnotering her i Bergen i vinter, og den dagen - 9. januar - frøs vannrørene våre. Vi mistet alt varmtvannet, og kaldtvannet på kjøkkenet. Altså: Minst to steder med frosne rør. Vi oppdaget frosten fredag ettermiddag, og prøvde å tine opp rørene ved å varme opp kjøkkenet. Det funket ikke, så lørdag morgen måtte jeg ikle meg varmedressen og prøve å tine fra utsiden. I dette tilfellet: Fra undersiden.
Alt går i stykker på en søndag
eller lørdag
eller fredag etter fire
Øystein Sunde
Vi har krypkjeller under kjøkkenet, og det var der jeg antok at det var frosset. Så da var det bare å begi seg ut på en reise til husets indre, for å hilse på edderkopper, eventuelle rotter - og forhåpentligvis en ispropp eller to. Første hinder var dette hullet:

Ikke akkurat stort nei... Det ser ut til at en tidligere beboer har prøvd å utvide det til nødvendig bredde, men han ga tydeligvis opp. Og siden jeg ikke hadde tenkt å sette meg i ei snøfonn og vente på våren, var det bare å ta sats og hoppe i oppgaven med mine 190 cm.

Inne i krypkjelleren ventet en oppgave som krevde en mann, hodelykt, skjøteledning og varmluftspistol. I tillegg viste det seg å være fornuftig å ha mobiltelefon med wap, for gode venner og andre huseiere kom med gode råd via facebook.

Og da jeg var kommet så langt som dette, husker jeg at jeg lurte på hvordan jeg skulle komme meg ut igjen. Men Nissemor er ikke til å spøke med, og for å slippe å møte henne med setningen "Vi får vente til frosten går" valgte jeg å krabbe inn gjennom hullet. Av to onder var risikoen for livsvarig soning i blindkjelleren å foretrekke.
Men historien endte godt, vi fikk både kaldt og varmt vann etter bare noen timers arbeid. Men jeg har lært at rørleggeryrket er ingen spøk, det burde nesten vært en egen utdannelse for sånt...
Og dette hullet i grunnmuren min har nå fått navnet "Rørleggerhullet"...
Dette var bokstav nummer 18 (!) i
Petunias
ABC-tema.