Si meg, min kjære:
Hva tenkte vel du,
Som tapte i sjakk mot nevøen på sju?
Det var jo en kamp
du var dømt til å tape,
Nå sitter du der i
et bur som en ape.
En åpning med bonde
rett opp til C4,
Fikk guttungen knapt
til å trekke på fliret.
Og klovnen i sekk
som du lærte på skolen
Er omtalt i bøker
han har i reolen.
Du stiller opp
bønder og prøver blokade,
Og håper han ikke
vil ta en rokade.
Men gutten rokerer,
og frem ifra hjørnet
Kommer et tårn som
får deg til å tørne.
Nå presses du
bakover, ryggen mot veggen.
Du rekker ham bare
til midt oppå leggen.
Du fremmer et
forslag, "Remis, kan vi ikke?"
Men guttungen har
noe annet i blikket.
Først mister du
løperne, så rakner resten,
Når dronningen
spiddes på gaffel av hesten.
Han ruller opp
angrep med bønder på flanke,
Du ser at han har
noe stort i sin tanke.
Panikken har tatt
deg, du flytter en bonde,
Men ingen kan frelse
deg fra dette onde.
Et desperat forsøk
med hesten, det siste,
Og spikeren settes i
kongen sin kiste.
Og etterpå tør han å
være så frekk:
"Onkel, det her
var vel ikke et sjakktrekk?"
Men jeg har en
fattigslig trøst helt på slutten:
Viswanathan tapte jo
også for gutten…
Skrevet av Jonny Eriksen, gjenbruk tillatt med kildehenvisning.
